De katolske monarker (spansk: Reyes Católicos) eller de katolske majesteter var en tittel som ble tildelt Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón da de forente sine to kongeriker ved ekteskap (personalunion). Pave Alexander VI ga dem denne tittelen som kompensasjon for allerede å ha gitt tittelen «den mest kristne» til kongen av Frankrike.
De ble gift den 19. oktober1469 i byen Valladolid. Isabella var da 18 år gammel og Ferdinand et år yngre. Ekteskapet var politisk da det forente deres kroner under samme familie, og historikere har tradisjonelt ansett at foreningen av Spania i all vesentlighet kan spores tilbake til dette ekteskapet.
Nyere historieforskning har påpekt at under deres styre var Spania fortsatt et sammensatt og kombinert monarki, bestående av Castilla og Aragón, som i stor grad forble adskilte enheter i flere tiår.
Tittelen «katolske majesteter» ble gitt til dem av pave Alexander VI i 1496, og var ikke utelukkende en hedersbetegnelse, men også forpliktelse ved at de skulle forsvare den katolske tro og dogmer i sine riker.
I deres tid og i den katolske tros navn ble det opprette en domstol, inkvisisjonen, som hadde som oppdrag å forfølge og straffe alle falske kristne, kjettere, jøder og muslimer.