João Bernardo «Nino» Vieira (1939–2009) var statsminister og president i Guinea-Bissau. Hans siste presidentsperiode varte fra 1. oktober 2005 til han ble drept av hærsoldater i mars 2009.
Vieira var medlem av den etniske gruppen papel, som utgjør omtrent 5% av Guinea-Bissaus befolkning. Derimot er de fleste av Guinea-Bissaus hæroffiserer, som Vieira hadde et anspent forhold til gjennom hele karrieren, medlemmer av balanta-etnisiteten, som dominerer landet.[6]
Politiker
João Bernardo Vieira var statsminister av Guinea-Bissau 1978-1980 og president 1980-1999. Han ble styrtet av militæret etter en kort borgerkrig og gikk i eksil i Portugal.
I 2005, etter at president Kumba Yalá var blitt styrtet av et kupp, flyttet Vieira tilbake til Guinea-Bissau. Han stilte opp ved presidentvalget i juni og juli 2005, og ble valgt til president. I følge offisielle resultater ble Vieira nummer to i første valgomgang den 19. juni med 28,87 % av stemmene, bak Malam Bacai Sanhá, og deltok dermed i andre runde. Han beseiret Sanhá offisielt i neste valgomgang den 24. juli med 52,45 % av stemmene, og ble tatt i ed som president den 1. oktober.[7]
I følge The Economist inviterte han sannsynligvis colombianske narkotikasmuglere til å finansiere disse valgene..[8]
Den 6. august 2008 stod marinens sjef Bubo Na Tchuto bak et feilslått attentat på Vieiras liv.[9]
Død
Han ble drept av soldater fra hæren om morgenen den 2. mars 2009 i hovedstaden, bare timer etter at Guinea-Bissaus militærsjef, general Batista Tagme Na Wai, ble drept i en bombeeksplosjon.[10][11]
Drapet av Vieira utgjorde en kulminasjon på en opptrapping av politiske spenninger i Guinea-Bissau gjennom de foruygående måneder. Skjønt der har eksistert markante personlige uoverensstemmelsey mellom de nå avdøde politiske og militære lederskikkelser, strekker voldsomhetene seg utover etniske og politiske motsetninger. Det fattige Guinea-Bissau, som formelt baserer sin økonomi på eksport av cashewnøtter, domineres i stigende omfang av en uformell økonomisk struktur basert på langt større illegale innkomster av kokain, og de aktuelle spenninger formodes i høyere grad å relatere seg til dette.[12]
Som midlertidig president ble parlamentsformannen Raimundo Pereira innsatt.
Litteratur
Henrik Vigh: From warlord to drug lord: the life of João Bernardo “Nino” Vieira. I: Anders Themner (utg.): Warlord Democrats in Africa: Ex-Military Leaders and Electoral Politics. Zed, London 2017, ISBN 978-1-78360-249-0, s. 156–176.
Referanser
^abMunzinger Personen, oppført som Joao Bernardo Vieira, Munzinger IBA 00000015436, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abHrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 64550[Hentet fra Wikidata]
