José María Iglesias (født 5. januar1823, død 17. november1891) var en meksikansk politiker og journalist. Han var president i Mexico i en kortere periode fra den 31. oktober 1876 til den 15. mars 1877.
I 1852 ble Iglesias valgt inn i den meksikanske Kongressen, hvor han ble kjent for sin veltalenhet og sin kunnskap om konstitusjonell lov og rett.[trenger referanse] Iglesias var ansvarlig for å utarbeide en lov som hindret kirken fra å eie noen fast eiendom.[trenger referanse] Fra mai til september 1857 var han sekretær for statskassen.
Den 16. september 1857 ble Iglesias valgt til høyesterettsdommer. I mai 1863 ble president Benito Juárez tvunget til å forlate Mexico by, og Iglesias fulgte med ham. Etter å ha returnert til Mexico by, ble Iglesias igjen valgt inn i Kongressen. I 1867 ble Iglesias innsatt som president i deputertkammeret.
I 1871 trakk Iglesias seg fra politikken på grunn av skrantende helse. Han returnerte til offentlig tjeneste året etter, og i juli 1873 ble Iglesias igjen innsatt i Høyesterett, denne gangen som president. Den 26. september 1873 ble det avholdt presidentvalg, men Iglesias erklærte valget ulovlig på grunn av svindel.[trenger referanse] I fravær av en konstitusjonell president sier grunnloven at den utøvende makt i landet skal utøves av presidenten i Høyesterett, og som sådan ble Iglesias utnevnt til president i Mexico.[trenger referanse]
Han døde i Mexico by den 17. november 1891, i en alder av 68 år.
Referanser
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69k49q4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]