Joseph Jacobs (født 29. august1854, død 30. januar1916) var en australsk folklorist, historiker og forfatter. Han er mest kjent for å ha samlet og publisert engelske folkeeventyr, blant annet Jack og bønnestengelen, Gullhår og de tre bjørnene og De tre små grisene. Han publiserte sin samling English Fairy Tales i 1890 og fulgte opp med More English Fairytales i 1894. Han gav også ut samlinger av jødiske, keltiske og indiske eventyr, noe som gjorde ham til en av de mest populære eventyrsamlerne på det engelske språk.
Biografi
Jacobs ble født i Australia. Han var den sjette overlevende sønnen til John Jacobs, som hadde emigrert fra London rundt 1837, og hans kone Sarah. Jacobs fikk sin utdannelse ved Sydney Grammar School og ved Universitetet i Sydney, hvor han fikk et stipend for klassikere, matematikk og kjemi. Han fullførte ikke sine studier i Sidney, men dro til England i en alder av 18 år og begynte på St John's College i Cambridge. Han ble utekaminert i 1876, og i studerte i 1877 ved Universitetet i Berlin.
Jacobs giftet seg med Georgina Horne og ble far til to sønner og en datter. I 1900 flyttet han til New York i USA for å være redaktør for Jewish Encyclopedia. Der ble han boende til han døde 30. januar 1916 i sitt hjem i Yonkers, New York.
Folkeeventyr
Fra 1899 til 1900 var han redaktør for tidsskriftet Folklore, og fra 1890 til 1916 gav han ut flere eventyrsamlinger som ble gitt ut med illustrasjoner av John Dickson Batten. Han var inspirert av brødrene Grimm og den romatiske nasjonalismen som var vanlig hos eventyrsamlere på denne tiden. Han ønsket at engelske barn skulle ha tilgang på engelske eventyr, da de fremt til da i hovedsak hadde lest franske og tyske eventyr.
Selv om han samlet mange fortellingen under navnet eventyr, er mange av dem utypiske for sjangeren. Binnorie (i English Fairy Tales) og Tamlane (i More English Fairy Tales) er prosaversjoner av gamle viser, The Old Woman and Her Pig (i English Fairy Tales) er et barnedikt, Henny-Penny (i English Fairy Tales) er en fabel, og The Buried Moon (i More English Fairy Tales) har mytiske overtoner i en grad som er uvanlig i eventyr. Ifølge hans egen analyse av English Fairy Tales: «Av de åttisju fortellingene samlet i mine to bind, er trettiåtte virkelige eventyr, ti er sagaer eller legender, nitten er sketsjer, fire er kumulative historier, seks er dyrefortellingen, og ti er røverhistorier.»[6]
Bibliografi
Earliest English Version of the Fables of Bidpai (1888)