PROFILPELAJAR.COM

Markien av Linlithgow
Født	25. sep. 1860; South Queensferry, West Lothian, Skottland
Død	29. feb. 1908 (47 år); Pau, Pyrénées-Atlantiques, Frankrike
Beskjeftigelse	Politiker
Utdannet ved	Eton College; Royal Military College, Sandhurst
Ektefelle	Hersey Everleigh-de-Moleyns
Far	John Hope, 6th Earl of Hopetoun
Mor	Ethelred Anne Birch Reynardson
Barn	Victor Hope, 2nd Marquess of Linlithgow; Lord Charles Hope; Lady Jacqueline Hope; Lady Mary Hope
Parti	Det konservative parti
Nasjonalitet	Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelser	Storkorsridder av Royal Victorian Order; Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden; Tistelordenen
	1. generalguvernør av Australia
	1. januar 1901–9. januar 1903
Forgjenger	Nyetablering
Etterfølger	Lord Tennyson
	8. guvernør av Victoria
	28. november 1889–12. juli 1895
Forgjenger	Andrew Murray
Etterfølger	John Sinclair
	Minister for Skottland
	2. februar 1905–4. desember 1905
	John Hope, 1. marki av Linlithgow på Commons

Statue av Markien av Linlithgow på Linlithgow Avenue i Melbourne

John Adrian Louis Hope, 1. marki av Linlithgow (født 25. september 1860 i det sørlige Queensferry, Vest-Lothian, Skottland, død 29. februar 1908 i Pyrénées-Atlantiques, Frankrike), kjent som viscomte Aithrie før 1873, og 7. jarl av Hopetoun mellom 1873 og 1902, var en britisk aristokrat, politiker og administrator for flere britiske kolonier. Han er mest kjent for sin korte og kontroversielle periode som den første britiske generalguvernøren i Australia.

Hope ble født som den eldste sønnen av den 6. jarlen av Hopetoun og hans kone, Ethelred Anne Hope. Han ble utdannet ved Eton College og senere ved Royal Military Academy Sandhurst, der han ble uteksaminert i 1879. Ved uteksaminering vervet han seg ikke til hæren, men fokusert på driften av familiegodset.^[4]

I 1883 ble Hope en konservativ politiker i House of Lords. I 1889 ble han også utnevnt til høykommissær for generalforsamlingen til kirken i Skottland. I 1889 ble han også utnevnt til guvernør i den australske delstaten Victoria (Australia), hvor han tjenestegjorde i seks år frem til 1895.^[5]

Hopes utnevnelse kom midt i en generell stilistisk periode med flere endringer i den britiske kolonitiden. Hopetouns periode som guvernør var i tråd med denne nylig dannede stilen. Han utviklet seg raskt et rykte med hans mange overdådig underholdende fester og med flere spektakulære kongelige galla-middager. Den økonomiske oppturen i den britiske kolonien Australia ble reversert av det store økonomiske krasjet i 1891 som førte til et tiår med depresjon, svikt i bankvesenet, streik og politisk ustabilitet. Han ble tilbudt stillingen som generalguvernør i 1898, men avslo dette.

Alle de australske koloniene hadde avtalt å forene seg og dannet Samveldet av Australia fra 1. januar 1901. Hopetoun hadde stor popularitet i delstaten Victoria, og hans gode vennskap med mange ledende australske politikere gjorde ham til et logisk valg som første general-guvernøren av Samveldet av Australia. Hans sterke bånd til den britiske dronningen og med den sittende politiske administrasjonen i London var også viktig støtte i hjemlandet for at han skulle komme til å bli valgt til dette embetet.

Hans utnevnelse som Australia første generalguvernør ble godkjent av dronning Victoria i juli 1900 og deretter ble den kunngjort av den politiske administrasjonen i Australia, den 13. juli 1900. Hopetoun ankom Sydney den 15. desember. Han hadde reist via India, hvor han hadde blitt smittet med tyfoidfeber og hans kone hadde blitt smittet med malaria. Hopetoun umiddelbare oppgave var å utnevne en statsminister som skulle danne en midlertidig australsk regjering. Han valgte Sir William Lyne til denne jobben.^[5]

Kunngjøringen av Lyne som Australias statsminister forårsaket stor overraskelse blant både australske og britiske politikere. I Australia, hadde det generelt vært antatt at Edmund Barton som var en sentral politisk leder og forfatter av den nye australske grunnloven, skulle bli tilbudt stillingen som statsminister i første omgang. I motsetning til Burton var Lyne upopulær blant de fleste ledende politikerne i Australia. Lyne, til tross for at han var en anti-føderalist, ble han anerkjent som en tøff og erfaren politiker.

Imidlertid ble det raskt klart at William Lyne ikke ville være i stand til å danne den første australske regjeringen. Alfred Deakin og andre fremtredende politikere, spesielt viktorianske politikere, fortalte generalguvernør Hopetoun de ikke ville sitte i en regjering under ledelse av Lyne. Det første frie valget i Australia ble avholdt i 1901.

Flere problemer oppsto snart for Hopetoun som hadde med sin egen offisielle sekretær, kaptein Edward William Wallington fra Storbritannia. Wallington skulle håndterte all kommunikasjon mellom Hopetoun og den politiske ledelse i London. Men mange australiere mislikte kraftig at det var en engelskmann som var ansvarlig for den offisielle virksomhet, og det faktum at Wallington hadde noe ansvar for mye av det australske parlamentets myndighetsområde, til tross for hans innflytelsesrike statlige stilling.

Hopetouns periode som generalguvernør over Australia kom til en brå og pinlig slutt etter en krangel angående de økonomiske ordninger som oppstod på midten av 1902. De konstitusjonelle konvensjonene fra 1890-tallet hadde bestemt general-guvernørens lønn på den generøse sum av 10 000 dollar. Hopetoun ble rådet av det britiske koloni-kontoret at han burde begrense sitt underholdsbidrag og andre utgifter, men Hopetoun var av natur en ekstravagant skikkelse i det offentlige liv, og betydelige ressurser ble brukt på Hopetoun under hans mange reiser og middager.

Det australske parlamentet gjorde det klart at ingen godtgjørelse ville bli godkjent for politiske personers aktiviteter utover den summen som ble gitt som avtalt lønn. Hopetoun ble sjokkert over denne bestemmelsen, ettersom han allerede hadde pådratt seg svært store kostnader som han hadde regnet med at den australske økonomien kom til å dekke. I stedet måtte han bruke av sin egne personlige formue.

Offentlig ydmyket av den parlamentariske irettesettelsen, og fortsatt under relativt dårlig helse, og nå under økonomisk tvang, annonserte Hopetoun til koloni-kontoret hans ønske om å bli tilbakekalt fra hans stilling som Australias generalguvernør. Koloni-kontoret uttrykte deres misnøye med handlingene hans de aksepterte denne anmodningen om tilbakekallelse.

Hopetoun forsøke i ettertid å fremstå som en mer glamorøs figur og at det britiske imperiet hadde brakt ham i skarp konflikt med den nasjonale politikken og at dette til slutt var årsaken til den brå slutten på hans periode som generalguvernør for Australia. Hopetoun og hans familie forlot Brisbane, Australia den 17. juli 1902, selv om han formelt forble i stillingen som generalguvernør frem til 9. januar 1903.

Fremdeles var han svært populær blant den australske offentligheten, og det var mange omfattende og tårevåte farvel-seremonier for ham både i Melbourne og Sydney da han forlot posisjonen som generalguvernør og etterhvert også reiste fra Australia. Da han hadde returnert tilbake til Storbritannia ble han tilbudt en posisjon i et visekongedømme i India. Men han ble forhindret fra å bli tildelt denne posisjonen på grunn av hans stadig skrantende helse.

Hans barnebarn Lord Glendevon giftet seg med datteren til den kjente engelske forfatteren W. Somerset Maugham. Hans siste politiske utnevnelse var som minister under de siste månedene av tjenesten til Arthur Balfour i Skottland i 1905. Mens hans politiske karriere gikk videre var han fortsatt plaget av dårligere helse, og han døde plutselig av pernisiøs anemi i Pau, i det sørvestlige Frankrike, den 29. februar 1908, i en alder av 48 år.

Utmerkelser

Hope var ridder av Tistelordenen, storkorsridder av Order of Saint Michael and Saint George og storkorsridder av Royal Victorian Order.^[5] Han var også medlem av Det kongelige råd.

Referanser

^ ^a ^b The Peerage, oppført som Hedwig von der Lippe, The Peerage person ID p4072.htm#i40719, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Cunneen, Christopher (1983). Kings' men : Australia's Governors-General from Hopetown to Isaacs. Sydney: G. Allen & Unwin. s. 3. ISBN 0-86861-238-3.
^ ^a ^b ^c Chris Cunneen: Hopetoun, seventh Earl of (1860–1908), Australian Dictionary of Biography, besøkt 28. oktober 2012.