John Hastings, 1. baron Hastings
John Hastings signerte baronenes brev i 1301 med dette segl
Født		6. mai 1262 Warwickshire
Død		28. feb. 1313 (50 år) Allesley, Warwickshire
Beskjeftigelse		Militært personell
Embete		Seneskalk av Gascogne og løytnant av Aquitaine
Ektefelle		Isabel de Valence (1275–)[1] Isabel le Despencer[1]
Far		Henry de Hastings, 1. baron Hastings
Mor		Joan de Cantilupe
Søsken		Edmund Hastings, 1. baron Hastings of Inchmahome
Barn		9 oppføringer Hugh Hastings John Hastings, 2nd Baron Hastings Elizabeth de Hastings William de Hastings[2] Joan de Hastings[2] Henry de Hastings[2] Margaret de Hastings[2] Thomas de Hastings[2] Margaret Hastings[2]
Nasjonalitet		England
Våpenskjold

John Hastings, 1. baron Hastings (født 6. mai 1262, død 28. februar 1313), føydal lord av Abergavenny, for en engelsk adelsmann og soldat. Han var en av de som konkurrerte om Skottlands ledige krone i 1290/1292 og signerte og forseglet baronenes brev fra 1301. Han var godseier av Hunningham i Warwickshire.^[3]

Hastings ble født i 1262 i Allesley,^[4] nær Coventry i Warwickshire, som den eldste sønnen til Henry de Hastings (ca. 1235–ca. 1268), en tilhenger av Simon de Montfort i hans opprør mot kong Henrik III. Faren var den eneste sønnen til Henry de Hastings (død 1250)^[5] med hans kone Ada av Huntingdon, den yngste av døtrene til David av Skottland, jarl av Huntingdon og Maud fra Chester. Det betydde at John Hastings nedstammet fra den skotske kongefamilie. Han også en yngre bror, Edmund Hastings som ble drept i slaget ved Bannockburn mot skottene i juni 1314.^[6]

John Hastings ble innkalt til det engelske parlamentet av Simon de Montfort, som lord Hastings i 1263. Selv om hans adelstittel ikke ble anerkjent av kong Henrik III etter nederlaget til de Montfort, er John Hastings likevel noen ganger feilaktig referert til som den andre baron Hastings. Hans far var den første, adlet av de Montfort, men tittelen ble frafalt ved de Montforts fall. Hans mor (datter av William III de Cantilupe (død 1254) var den store arvingen Joanna de Cantilupe (død 1271), en av de to søstrene og medarvingene til George de Cantilupe (1251-1273), den fjerde føydale baronen av Eaton Bray i Bedfordshire og den føydale lord av Abergavenny.^[7][8] Ekteskapet var meget innbringende for Hastings.

I 1273 ble John Hastings den 13. lord av Abergavenny da hans barnløse onkel George de Cantilupe døde, og han skaffet seg derved festningen Abergavenny Castle i Monmouthshire i sørlige Wales og de enorme eiendommene i Abergavenny. Han arvet også mange andre Cantilupe-eiendommer inkludert Aston Cantlow i Warwickshire, et av familiesetene. I 1275 giftet Hastings seg med Isabel de Valence, en datter av William de Valence, 1. jarl av Pembroke, halvbror av Henrik III av England. Hastings var allerede velstående og med mektige forbindelser, men hans betydning økt betydelig med dette ekteskapet.^[9]

Hastings hadde åpenbart stor tillit hos Edvard I og hadde god omtale. Sommeren 1300 hadde Edvard I samlet en hær ved Carlisle for etablere kontroll over sørvestlige Skottland. Et senter for skotsk motstand var ved festningen Caerlaverock Castle sørøst for Dumfries. En viktig kilde til denne militærkampanjen er et anonymt dikt, The Song of Caerlaverock («Sangen om Caerlaverock»). Dikteren, kanskje en herold, nedtegnet de ledende adelsmennene og deres våpenskjold.^[10] Her ble Hastings i moderne engelsk beskrevet som:

In deeds of arms he was daring and reckless, in the hostel mild and gracious, nor was ever judge in eyre more willing to judge rightly.^[9]

I de påfølgende årene tjente Hastings kongen i Wales, Skottland, Irland og Gascogne. Hans første dokumenterte opptreden i det offentlige liv var i 1285, da han deltok i en militær ekspedisjon til Skottland: Med sine store eiendommer i Wales, giftet han bort sin søster Ada i 1285 til Rhys ap Meredyth i vestlige Wales, en av de walisiske fyrstene som støttet engelsk invasjon i landet. Hastings ga paret landene sine i St Clears, Angoy og Pemmlick. Likevel gikk Rhys til opprør mot de engelske herskerne i årene 1287–1288. Hastings tjenestegjorde i den engelske hæren under Edmund, 2. jarl av Cornwall, som ble sendt til Wales for å slå ned opprøret. I 1289 og 1290 ble han bedt om å bo på eiendommene sine langs den walisiske grensen og forsvare dem mot walisiske opprørere.^[9] Rhys gikk i dekning, men ble til sist fanget i 1291 og ble henrettet for forræderi i York i 1292.

Da Margrete, jomfruen fra Norge som var utpekt som dronning av Skottland, døde på Orknøyene i september 1290, ga det opphav til en omstridt konkurranse om hvem som skulle arve Skottlands ledige krone. Hastings var en av disse og krevde arv ved å representere sin bestemor Ada, den tredje datteren til David, jarl av Huntingdon, sønnesønn av kong David I av Skottland. Hastings’ påstand var dog dårligere enn de til Johan Balliol og Robert Bruce, 5. lord av Annandale, men han krevde at kongeriket skulle deles som en vanlig arv på vanlig eiendom mellom etterkommerne av de tre døtrene til jarl av Huntingdon. Sammen med de andre saksøkerne underkastet Hastings seg avgjørelsen til kong Edvard I av England i november 1292 som ga Johan Balliol retten til den skotske kronen.^[9]

Hastings kjempet fra 1290 i de skotske, irske og franske krigene til kong Edvard I av England og hadde samtidig embetene som seneskalk av Gascogne og løytnant av Aquitaine. Også i 1290 ble han innkalt til det engelske parlamentet som lord Hastings.^[11] I februar 1300 eller 1301 fikk han lisens til å forsvare herregården hans og byen Fillongley i Warwickshire.^[12] Han signerte og forseglet baronenes brev av 1301 til pave Bonifatius VIII, for å protestere mot pavelig innblanding i skotske anliggender.^[13]

Han giftet seg to ganger:

• Først til Isabel de Valence, en datter av William de Valence, 1. jarl av Pembroke, som han fikk barn med:
• William Hastings (1282–1311), eldste sønn og arving, som døde før sin far;
  • John Hastings, 2. baron Hastings (1286-1325), eldste gjenlevende sønn og arving, som giftet seg med Juliane de Leybourne (død1367) som han ble far til Lawrence Hastings, 1. jarl av Pembroke.
  • Joan Hastings (død1307), som giftet seg med William de Huntingfield (ca. 1280-1313) fra Huntingfield, Suffolk. I likhet med foreldrene og besteforeldrene^[14] ble hun gravlagt i Hastings Chapel of the Greyfriars, Coventry.^[15] Hennes barnebarn var William de Huntingfield, 1. baron Huntingfield (1329–1376);
  • Elizabeth Hastings, som giftet seg med Roger Grey, 1. baron Gray de Ruthyn.^[16]

• Andre gang med Isabel le Despenser, en datter av Hugh le Despenser, 1. jarl av Winchester og Isabella de Beauchamp, som han fikk ytterligere barn med:
  • Thomas de Hastings
  • Margaret de Hastings
  • Hugh Hastings (død 1347), av Sutton, som giftet seg med Margery Foliot (barnebarn til Jordan Foliot og William de Braose, 2. baron Braose), og etterlot seg barn.^[17]

Han døde i februar 1313, 50 år gammel, og ble etterfulgt i baroniet av sin eldste sønn John Hastings, 2. baron Hastings. Han og hans første kone Isabel de Valence ble gravlagt (sammen med foreldrene) i Hastings Chapel of the Greyfriars Monastery i Coventry, Warwickshire (grunnlagt rundt 1234), minnes i avbildninger.^[18] Ifølge William Dugdale (1666),^[14] som siterer fra en inskripsjon på gammelfransk, viste glassmaleriene i dette kapellet våpenskjold inkludert: Hastings, Cumyn (hustruen til broren Edmund Hastings), Cantilupe, Valence, de Spenser og Huntingfield (ektemann og datter Joan Hastings).^[14]