Johannes Petersen (1812–1901) var en færøysk politiker, lærer og handelsmann. Han var medlem av det færøyske Lagtinget 1854–1859 og 1863–1891 og det danske Folketinget 1864–1866.
Liv og virke
Han vokste opp på gården Útistova i Klaksvík som sønn av Peter Eliassen og Susanne Joensdatter.[1]
Han fullførte lærerseminaret i Jonstrup ved København i 1840. Han giftet seg med Susanne Frederikke Olesdatter på Nes, hvor Petersen var huslærer hos sognepresten.[1]
Petersen var omgangsskolelærer på Nes og i nabobygdene langs Skálafjørður fra omkring 1840 og frem til Færøyenes provisoriske skolelovgivning ble opphevet i 1854, deretter fra 1871 til han avgikk med pensjon i 1894, 82 år gammel. I mellomtiden drev han handel.[1][2]
Han var også redaktør i amtsavisen Dimmalætting 1885–1886, men skal ha blitt avsatt etter påtrykk fra kirke- og undervisningsminister Jacob Scavenius, som mente at Petersen var altfor venstreorientert.[2][3]
Historiker Hans Jacob Debes stilte seg tvilende til å betegne Petersen som venstremann, fordi han stemte for grunnloven av 1866, som begrenset stemmeretten, og hans etterlatte brev antyder et mer konservativt ståsted. Hans etterslekt fostret også utpreget konservative politikere.[2]
Blant Johannes og Susanne Frederikke Petersens barn var prost, salmedikter, lagtings- og landstingsmann Fríðrikur Petersen, mens lagtingsmann Simon Thorkildshøj var deres svigersønn, og lagtingsmann Johannes Petersen d.y. deres sønnesønn.[1]
