Johannes Murmellius (eller Jan Murmelius eller Murmel) (født 1480 i Roermond i Nederland, død 1517 i Deventer) var en nederlandsk (nedertysk) humanist og dikter. Han studerte i Deventer og Keulen og underviste senere i Münster (1500–13), der han virket som stedfortredende rektor for katedralskolen og leder for stiftsskolene St. Marini og St. Ludgeri. I 1513 ble han rektor i Alkmaar (1513–17). Deretter dro han til Deventer, der han døde samme år. Murmelius skrev en rekke lærebøker på forskjellige språk. Kjent er også hans latinsk-tysk-ungarske ordbok.
Verker
Opus de verborum compositione, 1502, 1504
Cato major,
Enchiridion scholasticorum,
Elegiarum moralium libri quattuor,
Epigrammatum liber,
Ioannis Murmellii Ruremundensis Panegyricon, in preconium illustrissimi principis Erici Monasteriensis ecclesiae episcopi. - Coloniae : Quentel, 1509. Digitalisierte Ausgabe der Universitäts- und Landesbibliothek Düsseldorf
Alcimi Aviti libri sex reccogniti,
Ciceronis epistolae quaedam selectae,
Juvenalis tres satirae,
Versiticatoriae artis rudimenta,
Pappa puerorum, Köln 1513
Boethii de consolatione philosophiae libri V,
Scoparius in barbariei propugnatores et osores Humanitatis,
Wilhelm Kühlmann: Murmellius, Johannes. Franz Josef Worstbrock (utg.): Deutscher Humanismus 1480-1520. Verfasserlexikon. Band 2, de Gruyter, Berlin 2009–2013, Sp. 277-299.