Johanne Voss var datter av snekker Peter Olay Paulsen og Johanne Severine Jørgensen, og søster av skuespiller Anna Paulsen (1858-1895). Hun ble 24. oktober 1891 gift i Bergen med skuespiller Olav Voss (1864–1912).
Liv og virke
Etter middelskoleeksamen i 1883 debuterte hun 12. april 1887 på hjembyens teater, Den Nationale Scene, som Pauline Protat i stykket Onkels Penge. Hun var ansatt på dette teatret til omkring 1893.
Senere fulgte hun ektemannen Olav Voss til teaterscenene i Kristiania. Først var hun ved Carl Johan Teatret til det gikk konkurs i 1895. Dernest reiste hun på turné med den svenske teaterlederen August Lindbergs selskap i Sverige og Norge i to år[3], før hun var på Centralteatret (1897-1898) og Christiania Theater (1898-1899).[4] I 1898 opptrådte hun i Trondheim med Fahlstrøms trupp fra Centralteatret.[5]
Hun ble mest kjent for sine roller på Nationaltheatret fra dets start i 1899, der hun virket til 1937, ofte i komiske roller. Ved hennes 25-årsjubileum som skuespiller i 1912, satte Nationaltheatret opp stykket Lady Windermeres vifte som hennes beneficeforestilling. Her spilte hun Erlynne.[6]
Voss medvirket også som skuespiller i flere norske filmer. Så sent som i 1942 hadde hun rollen som fru Solberg i Jeg drepte!.[7]
1899: Statens kunstnerstipend på kr. 750 for videreutdannelse i utlandet [26]
Referanser
^abcdLiv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 175[Hentet fra Wikidata]
^Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 12. november 2017[Hentet fra Wikidata]
