Friedrich Carl von Schönborn Rudolf Franz Erwein von Schönborn Anselm Franz Graf von Schönborn-Buccheim Franz Georg von Schönborn Hugo Damian von Schönborn Marquard Wilhelm Graf von Schönborn Maria Eleonora Schönborn-Buchheim Anna Maria Philippina, Gräfin von Schönborn-Buchheim Maria Sophia, Gräfin von Schönborn Gräfin Anna Charlotte Maria von Schönborn
Han samlet sine første erfaringer som diplomat i England, Nederland og Frankrike. Her gjorde slottsanlegg som Versailles et stort inntrykk på ham.[trenger referanse] Fra 1699 tilhørte han domkapitlet i Würzburg, og i 1719 ble han valgt til fyrstbiskop. Han ble bispeviet av sin mektige onkel, som imidlertid egentlig hadde favorisert hans yngre bror Friedrich Carl[trenger referanse]. Han kritiserte senere sin brors styre i sitt bispedømme, som var mislikt av befolkningen og uten rikspolitisk betydning.[trenger referanse]
Store skatteøkninger, bl.a. for å finansiere bygningen av den berømte Würzburg-residensen, førte til misnøye i hans eget bispedømme.[trenger referanse] Han la også ned grunnstenen for Schönbornkapellet ved domkirken i Würzburg, som var tenkt som dynastisk gravsted for hans familie.
Innenrikspolitisk fremmet han næringslivet med en ny håndverkerlov og utbygging av skipsfarten på elven Main.
Han døde etter å ha blitt syk under en jaktutflukt. Fyrstbiskopens død ble bejublet, og det var mistanke om forgiftning.[trenger referanse]
