PROFILPELAJAR.COM

Kinas historie Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Det vestlige Zhōu-dynasti				Zhōu
Vår- og høstannalenes tid			Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti				Hàn
Xīn
Det østlige Hàn-dynasti
De tre rikers tid
Vestlige Jìn				Jìn
16- kongerikene		Østlige Jìn
Nord- og Sør-dynastienes tid
Suí-dynastiet
Táng-dynastiet (avbrutt av Andre Zhōu)
Liáo		De fem dynastier og ti kongedømmer
		Sòng- dynastiet		Sòng
Jīn	Vest Xià	Sørlige Sòng
Yuán-dynastiet
Míng-dynastiet
Qīng-dynastiet
Republikken Kina
Folkerepublikken Kina 1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002-				Republikken Kina (Táiwān)
Tidstavle over kinesisk historie Kinas historie Kinas militærhistorie

Jin-dynastiet (jursjensk: Anchu; kinesisk: 金朝, pinyin: Jīn Cháo; 1115–1234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere. Noen ganger skrives navnet som Jinn for å skille det fra et tidligere kinesisk Jìn-dynasti som med det romerske alfabet ser likt ut når tonetegn utelates. I alt er det hele fire epoker i kinesisk historie som bruker navnet «jin» (se nærmere differensiering her).

Det ble grunnlagt i 1115 i det nordlige Mandsjuria, og nedkjempet etter hvert Liao-dynastiet (allerede i 1125), som omfattet store deler av det nordlige Kina, og dessuten store deler av de mongolske områder. Riket tok også kontakt med det koreanske riket Goryeo, men ble avvist av rikets keiser Yejong.[1]

Den 9. januar 1127 plyndret Jin-styrker Kaifeng, hovedstaden i Song-dynastiet, og tok til fange både keiser Qinzong hans far, den nettopp abdiserte keiser Huizong. Etter Kaifengs fall måtte Song-riket trekke seg sørover, det såkalte sørlige Song-dynasti fortsatte å kjempe mot Jin-dynastiet i over ti år. Men i 1141 inngikk de en fredsavtale der de avstod alle sine områder i Nord-Kina til Jin-dynastiet.

Etter erobringen av Nord-Kina ble Jin-dynastiet mer og mer sinisert (kinesiskpreget), og flyttet sin hovedstad fra Huining Fu i det nordlige Mandsjuria (sør for dagens Harbin) til Zhongdu (i dag Beijing).

På begynnelsen av 1200-tallet begynte presset fra mongolene å gjøre seg gjeldende. I 1214 ble Jin-dynastiets hovedstad flyttet til Kaifeng (den tidligere Song-hovedstaden) for å komme lenger unna mongolene. Men under ledelse av Djengis Khans tredje sønn Ögedei Khan klarte mongolene, nå allierte med det sørlige Song-dynasti, å knuse Jin-dynastiet i 1234.

Mange år senere, i 1616, klarte mandsjuene under ledelse av Nurhaci å opprette det senere Jin-dynasti, som altså var oppkalt etter det som gikk under i 1234. Men navnet ble allerede i 1636 endret til Qing-dynastiet, som ble det siste av det keiserlige Kinas dynastier.

Jin-dynastiets keisere

**Lederne av Jin-dynastiet 1115–1234**
Tempelnavn Miao Hao 廟號 miàohào	Posthumt navn Shi Hao 諡號 shìhào	Fødselsnavn 姓名 xìngmíng	Regjerings- år	Æranavn Nian Hao 年號 niánhào og år
Konvensjon: Jin + tempelnavn eller posthumt navn
Tàizǔ 太祖	(1)	Wányán Āgǔdǎ 完顏阿骨打 eller Wányán Min 完顏旻	1115–1123	Shōuguó (收國, 1115–1116) Tiānfǔ (天輔, 1117–1123)
Tàizōng 太宗	(1)	Wányán Wúqǐmǎi 完顏吳乞買 eller Wányán Shèng 完顏晟	1123–1135	Tiānhuì (天會, 1123–1135)
Xīzōng 熙宗	(1)	Wányán Hélá 完顏合剌 eller Wányán Dǎn 完顏亶	1135–1149	Tiānhuì (天會, 1135–1138) Tiānjuàn (天眷, 1138–1141) Huángtǒng (皇統, 1141–1149)
(2)	Hǎilíngwáng 海陵王	Wányán Dígǔnǎi 完顏迪古乃 eller Wányán Liàng 完顏亮	1149–1161	Tiāndé (天德, 1149–1153) Zhènyuán (貞元, 1153–1156) Zhènglóng (正隆, 1156–1161)
Shìzōng 世宗	(1)	Wányán Wūlù 完顏烏祿 eller Wányán Yōng 完顏雍	1161–1189	Dàdìng (大定, 1161–1189)
Zhāngzōng 章宗	(1)	Wányán Jǐng 完顏璟	1189–1208	Míngchāng (明昌, 1190–1196) Chéng'ān (承安, 1196–1200) Tàihé (泰和, 1200–1208)
(2)	Wèishàowáng 衛紹王 or Wèiwáng 衛王	Wányán Yǒngjì 完顏永濟	1208–1213	Dà'ān 大安 1209-1212 Chóngqìng 崇慶 1212-1213 Zhìníng 至寧 1213
Xuānzōng 宣宗	(1)	Wányán Xún 完顏珣	1213–1224	Zhēnyòu 貞祐 1213-1217 Xīngdìng 興定 1217-1222 Yuánguāng 元光 1222-1224
Āizōng 哀宗	(1)	Wányán Shǒuxù 完顏守緒	1224–1234	Zhèngdà 正大 1224-1232 Kāixīng 開興 1232 Tiānxīng 天興 1232-1234
(2)	Mòdì 末帝	Wányán Chénglín 完顏承麟	1234	(2)

(1) Ganske langt og ikke brukt i omtale av denne herskeren.
(2) Fantes ikke

Litteratur

Jing-shen Tao: The Jurchen in Twelfth-Century China. A Study of Sinicization. University of Washington Press, Seattle WA og andre 1976, ISBN 0-295-95514-7 (Publications on Asia of the Institute for Comparative and Foreign Area Studies 29).