Jefferson Caffery

Jefferson Caffery
Ambassadør Jefferson Caffery er helt til høyre under møtet mellom president Roosevelt og den brasilianske president Getulio Varga ombord på USS Humboldt (AVP-21) i 1943.
Født1. des. 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lafayette[5]
Død13. apr. 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Lafayette[5]
BeskjeftigelseDiplomat, advokat, hovedtrener Rediger på Wikidata
Embete
  • United States Ambassador to El Salvador (1926–1928)
  • United States Ambassador to Colombia (1928–1933)
  • uSAs assisterende utenriksminister (1933–1933)
  • United States Ambassador to Cuba (1934–1937)
  • United States Ambassador to Brazil (1937–1944)
  • United States Ambassador to France (1944–1949)
  • United States Ambassador to Egypt (1949–1955) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTulane University
University of Louisiana at Lafayette
NasjonalitetUSA
GravlagtSt. John's Cathedral[5]
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen
Laetare Medal (1954)[6]
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1947)[7]
Signatur
Jefferson Cafferys signatur
Jefferson Caffery på Commons

Jefferson Caffery (født 1. desember 1886 i Lafayette i Louisiana, død 13. april 1974) var en amerikansk diplomat. Han var ambassadør i El Salvador (1926–1928), Columbia (1928–1933), Cuba (1934–1937), Brasil (1937–1944), Frankrike (1944–1949) og Egypt (1949–1955).

Liv og virke

Bakgrunn

Jefferson Caffery var sønn Charles Duval Caffery og Mary Catherine (født Parkerson) Caffery.[8]

Han fikk skoletiden på grunn- og ungdomsskolenivå ved privatundervisning.[trenger referanse] Han var med i den første avgangsklassen fra University of Louisiana at Lafayette og tok bachelorgrad ved Tulane University i New Orleans i 1906.

Karriere

Caffery begynte sin karriere i internasjonalt diplomati i 1911, under William Howard Tafts presidentperiode, da han ble annensekeretær ved den amerikanske ambassade i Caracas i Venezuela.

Han reiste i 1916 til Persia, og var etter første verdenskrig i Paris sammen med president Woodrow Wilsons fredsforhandlere, og deretter hjemmepostert i Washington, D.C. for å arbeide med detaljene med de forestående offisielle besøk av den belgiske konge og av fyrsten av Wales.[trenger referanse] I 1920 ble han ambassadørens stedfortreder ved ambassaden i Madrid.[trenger referanse]

I 1933 var Caffery en kortere tid som assisterende utenriksminister under Cordell Hull.[trenger referanse] Han var (i alfabetisk orden) postert i Belgia, Hellas, Japan, Persia, Sverige, Tyskland og Venezuela, før han ble ambassadør.

I det hele virket Caffery i utenrikstjenesten i 43 år og under ytterligere fem presidenter: Calvin Coolidge, Herbert Hoover, Franklin D. Roosevelt, Harry S. Truman og Dwight D. Eisenhower. Han var ambassadør i El Salvador (1926–1928), Columbia (1928–1933), Cuba (1934–1937), Brasil (1937–1944), Frankrike (1944–1949) og Egypt (1949–1955).

I Colombia var han involvert under bananarbeiderstreiken i 1928, da arbeidere krevde bedre lønns- og arbeidsforhold fra United Fruit Company, og som endte med henrettelser, den såkalte bananmassakren, i desember.[9][10]

På Cuba kom han i 1934 uskadet fra et attentat utført av fire angripere som ventet på ham utenfor hans residens i Havanna.[8][11]

Han var i Egypt under militærkuppet som førte til kong Farouks abdikasjon 23. juli 1952. Militærjuntaens ledere Mohammed Naguib og Gamal Abdel Nasser krevde at britene trakk seg fra Suezkanalsonen.[12] Caffery ble da mellommann ved forhandlingene mellom den britiske og den egyptiske regjering og klarte å få arrangert en gradvis og trykk britisk avreise.[12] I 1954 gikk britene med på å forlate sine militærbaser ved kanalen innen sommeren 1956, men med rett til å komme tilbake i tilfelle et angrep utenfra mot noe land i Den arabiske liga eller mot Tyrkia.[13]

I 1971 ble han tildelt Foreign Service Cup av sine kolleger. Han fikk en rekke andre æresbevisninger, som Leatre-medaljen fra University of Notre Dame i Indiana i 1954.

Privatliv

Mens han var stasjonert i Rio de Janeiro giftet han seg i 1937 med Gertrude McCarthy fra Evansville i Indiana. De fikk ingen barn.

I 1955 ble han pensjonist, og han og hans kone bosatte seg i Roma. Der ble han honorær kammerherre for pavene Pius XII, Johannes XXIII og Paul VI. I 1973 vendte paret, kort før hustruens død, tilbake til Lafayette. Han døde selv litt senere, 13. april 1974.[12]

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001434, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Jefferson Thomas Caffery, Find a Grave-ID 6476815, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65b14s5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 111390697, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ laetare.nd.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Le Monde, «M. JEFFERSON CAFFERY docteur « honoris causa » de l'université de Lyon», side(r) 8, utgitt 5. mai 1947[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Griffin, Harry Lewis (1959). The Attakapas Country: A History of Lafayette Parish, Louisiana (på engelsk). Pelican Publishing. s. 203–205. ISBN 9781455600465. Besøkt 24. januar 2018. 
  9. ^ Koeppel, D. (n.d.). Banana : The fate of the fruit that changed the world. New York: Hudson Street Press.
  10. ^ https://web.archive.org/web/20020726204104/http://www.icdc.com/~paulwolf/colombia/caffery29dec1928.htm
  11. ^ «Cuba's Trade with Us.». The New York Times. 24. februar 1935. Besøkt 24. januar 2018. 
  12. ^ a b c «Jefferson Caffery Dean of Diplomatic Service, Dies». The New York Times. 14. april 1974. Besøkt 24. januar 2018. 
  13. ^ «Agreement between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Egyptian Government regarding the Suez Canal Base» (PDF). treaties.fco.gov.uk/ (på engelsk). Foreign and Commonwealth Office. Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2019. Besøkt 4. mars 2019. 

Kilder

  • A Dictionary of Louisiana Biography: Jefferson Caffery; Louisiana Historical Association, New Orleans, ISBN 0940984377; Seite 141
  • Dur, Philip F. (1974). «Jefferson Caffery of Louisiana: Highlights of His Career, Part I: 1911-1933». Louisiana History. Louisiana Historical Association. XV. 
  • Dur, Philip F. (1974). «Jefferson Caffery of Louisiana: Highlights of His Career, Part II: 1933-1944». Louisiana History. Louisiana Historical Association. XV. 
  • Corrigan, Robert Foster (1967). «An Appreciation of a Diplomat». Foreign Service Journal. Washington: American Foreign Service Association.