Jean-Félix-Albert-Marie Vilnet, kort Jean Vilnet, (1922–2013) var en franskkatolskbiskop, først av Saint-Dié og deretter av Lille.
Liv og virke
Bakgrunn, studier
Jean Vilnet var sønn av Georges Vilnet (chef de division de préfecture i Chaumont, og Andréa Lévêque; og vokste opp i denne praktiserende katolske familie.
Den 22. oktober 1944 ble han presteviet for bispedømmet Langres. Fra 1949 til 1957 var han professor i teologi, særlig i eksegese ved den teologiske skole i Langres, og fra 1957 til 1964 i Châlons-sur-Marne.
Den 16. juni 1968 var biskop Vilnet involvert i en alvorlig bilulykke der den andre bilen ble kjørt av Mitt Romney, den fremtidige amerikanske presidenkandidaten.[4]
Han var president for Den franske katolske bispekonferanse fra 1981 til 1987. I løpet av denne perioden grep han spesielt inn i debatten om katolsk utdanning (i sammenheng med Savary-lovforslaget i 1984) og møtte i denne forbindelse republikkens president François Mitterrand.[5] Han måtte også reagere på den første in vitro-fertilisering ved Saint-Philibert-sykehuset, som var undsrstilt Institut Catholique i Lille (1986) og dermed forpliktet på katolsk medisinsk etikk.
Biskop av Lille
I 1983 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Lille. Fra 1987 til 1993 ledet han Bispekonferansens kommisjon for de kruistnes enhert. Han gjalt som en særlig viktig personlighet innen den franske katolske kirke.[6]
Biskop Vilnet deltok i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[7][8]
Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble innvilget i 1998 av pave Johannes Paul II. Han bosatte seg så i Nancy, og senere i Saint-Dié-des-Vosges.
Bibliografi
La Bible dans Saint Jean de la Croix (thèse de doctorat)
^Marie-Thérèse Frank og Pierre Mignaval|: Témoins et acteurs des politiques de l'éducation depuis la Libération, vol 2, Inventaire de soixante-six entretiens, Paris, Institut national de recherche pédagogique, 2000 ISBN https://www.persee.fr/doc/inrp_1295-1234_2000_ant_1_2_3269 s 177-178
