Jan Henryk Dąbrowski (også kjent som Dombrowski) (født 2. august 1755 i Pierzchów, i Lillepolen i Polen-Litauen, død 6. juni 1818 i Winna Góra, Storpolen i Preussen) var en polsk general.[6][7] Dąbrowski var sønn av en offiser i saksisk tjeneste, og tjenestgjorde i den saksiske hæren fra 1770 til 1792. I 1792 deltok han i den polsk-russiske krig. Etter Polen-Litauens tredje deling ledet Dąbrowski polske tropper i Nord-Italia, og i 1802 i Den cisalpinske republikk.[7] Han deltok i Napoleonskrigene, og bidrog til grunnleggelsen av Storhertugdømmet Warszawa. Dąbrowski kjempet under den femte koalisjonskrigen mot Østerrike i 1809. Under Russlandsfelttoget i 1812 kommanderte han en polsk divisjon, og ledet forsvaret av Borisov i november fram til Napoleon nådde fram dit. Etter Napoleonskrigene var han en av organisatorene for Kongress-Polens hær.
