Jacques-Auguste de Thou
Født		8. okt. 1553[1][2][3] Paris[3]
Død		7. mai 1617[1][4][3][2] (63 år) Paris[3]
Beskjeftigelse		Historiker, politiker, skribent, diplomat, boksamler, lyriker
Embete		Maître de la Librairie du Roi (1593–1617) ambassadør
Far		Christophe de Thou
Søsken		Nicolas de Thou
Barn		François Auguste de Thou[5] Jacques-Auguste de Thou
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike
Våpenskjold
Jacques-Auguste de Thou på Commons

Jacques-Auguste de Thou eller latinisert Thuanus (født 8. oktober 1553 i Paris, død 7. mai 1617 i samme by) var en fransk humanist, jurist, embetsmann og diplomat.

Han var sønn av embetsmannen Christophe de Thou (1508–1582), og nevø av biskopen av Chartres Nicolas de Thou. Etter teologiske studier fulgte han som ung mann diplomaten Paul de Foix på en lang reise til Italia, og fikk deretter et prebende. Men snart forlot han den geistlige embetsbanen, skaffet seg et embete som jurist, og giftet seg. I 1588 ble han utnevnt til statsråd og kom dermed til å delta i den franske politikken i de følgende årene. Han utførte også en reise som diplomat til Tyskland og Italia. I 1598 deltok han i utarbeidelsen av det berømte Nantes-ediktet. Etter Henrik IVs død var han ikke lenger like ansett ved det franske hoffet. Han ble forbigått ved utnevnelsen til førstepresident ved parlamentet (domstolen) i Paris, og trakk seg etter hvert tilbake fra statstjensten.

De Thou skrev et stort historieverk på latin, Historiae sui temporis, som beskriver Europas historie fra 1543 til 1607, og var tenkt som en fortsettelse av Paolo Giovios (Jovius) historieverk. Verket ble satt på Index librorum prohibitorum i 1609. Det ble senere oversatt til fransk. I 1620 utkom de Thous erindringer eller Vita, som trolig bare delvis er skrevet av ham selv.

• «THOU (Jacques-Augste de)», i Bibliographie universelle, ancienne et moderne, bind 19. Bruxelles, 1843–47
• Eduard Fueter: Geschichte der neueren Historiographie. München og Berlin: R. Oldenbourg, 1911