Som tenåring fremtrådte han som pianist og cembalist på offentlige konserter i Verona. Hans første opera, Margherita, ble oppført med fremgang på Teatro Re i Milano i mars 1848, da fedrelandskjærligheten glødet selv i de unge musikerne. Selv Foroni, som hadde vært offiser i den østerriksk-ungarske armé, deltok i revolten under de såkalte Fem Dagene i Milano, og på barrikadene tonesatte han en opprørssang.
Suksess i Sverige
Da Foroni hadde flyttet til Stockholm for å lede orkesteret i den romerske impressarioenVincenzo Gallis selskap ved Mindre Teatern, skapte han en slik entusiasme blant svenskene at han ble den høyere sosietets og adelens favoritt. og en flittig deltaker i hoffball og kongelige jakter.
Den 19. mai 1849 lot han på Mindre Teatern oppføre sin egen historiske opera Cristina, regina di Svezia, på italiensk. Foronis musikk her er preget av en melodisk oppfinnsomhet, som minner om Giuseppe Verdi. Instrumenteringen går utover den i samtidige italienske operaer og visar inflytelse fra den aentraleuropeiske stile i detaljnivået og den mer frekvente bruk av kontrapunkt.[8]
Operaen utspilte på Slottet Tre Kronor i Stockholm og på en øy i Saltsjön i ukene som lførte frem til dronning Kristina abdikasjon i 1654 og som kulminerer med selvaeabdikasjonen.[9] Alle sentrale gestalter er historiske figurer knyttet til dronning Kristina, selv om betydelige friheter er blitt tatt angående tidsaspektet og hendelser i 1650-årene og slike som egentlig inntraff åretalls tidligere. Kristinas ubesværede kjærlighet til Magnus Gabriel De la Gardie og svartsyken mot hans elskede Maria Eufrosina (Maria Eufrosyne av Pfalz) er sentrale deler av operaens handling, og hun godkjenner deres ekteskap først ved abdikasjonen. I det virkelige liv hadde paret giftet seg allerede i 1647.[10] Konspiratorene Arnold Messenius og hans sønn Johan ble avrettet i desember 1651, nær tre år før abdikasjonen.[11]
Librettoen var skrevet av Giovanni Carlo Casanova. Verket var tilegnet kong Oscar I av Sverige og Norge, som selv hadde musikkutdannelse. Operalibrettoen var tillegnet kongens mor, dronning Desideria.[8]Hans Christian Andersen var til stede på premiæren og skrev entusiastisk om operaen i sine memoarer.[12] Denne operaen i den senere bel canto-tradisjon ble en en svært stor suksess. Det var for denne operaen han så bler tildelt Vasaordenen.
Fremgangen i Sverige oppmuntret ledelsen av Stockholmsoperan til å gi den 24-årige Foroni oppdraget som leder for Kungliga hovkapellet og senere også scenemester. Han komponerte også musikk for hoffets fester og innslag til teaterforestillinger. Foroni dirigerte også symfonier av Beethoven og Schumann[13] og ble meget innflytelsesrik i det svenske musikkliv.
Snart fikk Cristina, regina di Svezia sin italienske premiere da Foroni selv dirigerte dens oppførelse på Teatro Lirico Giuseppe Verdi i Trieste. Foroni reviderte operaen for denne produkdjonen ved å legge til noen scener, forkorte andre passasjer og omorkestrere musikken. Selv om anmeldelsene var positive også her, kom verket aldri inm på repertoaret.[8]
Foroni forble Stockholmsoperaen tro til 1858, da han bare 33 år gammel døde av koleraepidemien som grasserte det året. Han arbeidet da på en svenskspråklig opera buffa som han ikke rakk å bli helt ferdig med, Advokaten Pathelin, som var basert på senmiddelalderfarsen La Farce de maître Pathelin.
^Anders Wiklund: Jacopo Foroni – A queen returns to he north, i Beiheft zur CD Jacopo Foroni – Cristina, regina di Svezia, Sterling Records 2010; s. 17
Angelo Tajani: Jacopo Foroni, från barrikaderna till kungliga operan, 2 kronors förlag, 2007
Anders Wiklund: Jacopo Foroni – A queen returns to he north, in: Beiheft zur CD Jacopo Foroni – Cristina, regina di Svezia, Sterling Records 2010; S. 14–18
Ylenia Fornari: I gladiatori di Jacopo Foroni e le composizioni del periodo italiano. Testi di Laurea, Facoltà di Musicologia, Cremona, 2004
Gian Mario Benzing: Canto e disincanto: contrasti di figure e di stili nella musica del Risorgimento, in AA.VV., La Gioventù Ribelle del'48. Memorie del Risorgimento lombardo. Catalogo della mostra. Milano, 2011.
Cesare Farinelli e Ylenia Fornari: 1858 - 2008,150º Anniversario della morte di Jacopo Foroni, Quaderni di Storia Valeggiana, Valeggio sul Mincio, 2008.
Geerd Heinsen (oktober 2007): "Jacopo Foroni - Eine erstaunliche Karriere", excerpt from Heinsen's longer article, "Cristina, Regina di Svezia", Donizetti Society Newsletter, No. 102, pp. 5–11.
_-_Archivio_Storico_Ricordi_ICON010524.jpg)
