Brandt startet sin militære karriere som vernepliktig soldat i Hæren under andre verdenskrig. Han ble forfremmet til løytnant i 1944. Etter krigen jobbet han en periode som journalist. I 1950 ble han ansatt i Bundeskanzleramt som rådgiver ved kontoret til forbundskanslerens militærrådgiver Gerhard Graf von Schwerin. Dette kontoret ble senere kalt Amt Blank og var forløperen til Forsvarsdepartementet som ble opprettet i 1955. Etter etableringen av Bundeswehr i 1955 ble Brandt i 1957 ansatt som kaptein i Hæren. Han tok generalstabsutdanning og jobbet ved NATO-hovedkvarteret i Paris som nær medarbeider av general Johann von Kielmansegg, som da var øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa.
Etter dette jobbet han vekselvis med sikkerhetspolitikk i Forsvarsdepartementet og hadde militære kommandoer i Bundeswehr. I 1978 ble han utnevnt til generalløytnant og ble medlem av NATOs militærkomité med sete i Brussel. Etter få måneder ble han kalt hjem for å bli Vest-Tysklands forsvarssjef, med rang som full general. Han gikk av med pensjon 1. april 1983.[2]
^abMunzinger Personen, Munzinger IBA 00000015452, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Dermot Bradley, Heinz-Peter Würzenthal, Hansgeorg Model: Die Generale und Admirale der Bundeswehr, 1955–1999. Die militärischen Werdegänge. Biblio-Verlag, Osnabrück 2005, ISBN 3-7648-2382-8.
