Han vokste opp i forstad til Melbourne og var tidlig interessert i skriving. Mens han enda var i tenårene skrev han fire bøker; tre av dem ble utgitt etter krigen. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i RAAF i England, som kaptein på en Short Sunderland, og han ble tildelt Distinguished Flying Cross i 1944.[21] Etter krigen arbeidet han i England som krigshistoriker for RAAF[22], og erfaringene fra krigstiden ble førende for ham senere i livet.[23]
Han var først gift med Joy Blackburn, og de fikk fire barn. Den yngste av barna, Melissa, hadde Downs syndrom, og dette satte preg på forfatterskapet; hvor han i to bøker skildret funksjonshemmede hovedpersoner.[24] Ekteskapet ble oppløst i 1976, og han giftet seg igjen med Susan Westerland Stanton.
Den første delen av forfatterskapet var de ni bøkene i Simon Black-serien, spenningsfortellinger med en hovedperson som beskrives som «en australsk Biggles»[20][28], og som tar opp i seg elementer fra manuskriptene fra tenårene.
Barna i villmarken (Hills End, 1962) er ikke bare en dreining i Southalls forfatterskap, men også i australsk barne- og ungdomslitteratur.[28] Vekten ligger ikke lenger bare på spenningshistorien, men også på hvordan barna reagerer på utfordringene.[26]Barna i villmarken skildrer en gruppe barn som må klare seg selv uten voksne i en landsby truet av storm og oversvømmelser. Boka ble filmatisert i 1988.[29] Den er også laget norsk radioteater av, under tittelen Da orkanen kom, første gang sendt i 1974.
I Da skogen brant (Ash Road, 1965) må en gruppe barn klare seg under en skogbrann, mens barna i Nødlanding (To the Wild Sky, 1967) er fanget i et fly med en død pilot. Let the balloon go (1968) skildrer en polioskadet gutt som frigjør seg fra morens innflytelse. Boka er filmet i 1976.[30]The Long Night Watch (1983) er delvis basert på forfatterens erfaringer fra krigen, og mottok Phoenix Award i 2003; dette er en pris som tildeles en bok som ikke ble tilstrekkelig påaktet da den utkom.[26]
Southall mottok den australske Children’s Book of the Year Award i 1966, 1968, 1971 og 1976; Picture Book of the Year Award 1969; Carnegie Medal i 1971 for Josh; den nederlandske Zilver Griffell i 1972; Australian Writers’ Award i 1974; og USA Child Study Committee Book of the Year i 1988 for Rachel.
På norsk finnes seks bøker i Simon Black-serien (1952–61), Barna i villmarken (Hills End), Da skogen brant (Ashroad), Nå er det din tur (Josh), Nødlanding (To the Wild Sky), La ballongen gå (Let the balloon go).[31][32]
^abMichael Stone. «Australia». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3