Krupp var aktiv skiløper og en habil fotballspiller. Han representerte Oslokameratene (1928–1930) og Frigg (1931-1936), og spilte 19. juni 1930 for det norske landslaget, i en kamp mot Sveits, som Norge vant 3–1.[4][5] Han ble også flere ganger tatt ut på Oslos bylag. Hans yngre bror Leopold, som døde under krigen, var også en habil fotballspiller, som spilte for Frigg og Sagene.
I 1942 flyktet Krupp sammen med sin kone og sønn til Sverige.[6] Han mistet ti medlemmer av sin familie under krigen: Hans far, søster, fire brødre, svoger, svigerinne, niese og nevø døde alle i Auschwitz.[3][7][8] I Sverige kom Krupp i kontakt med andre norske flyktninger, og ble involvert i motstandsarbeid. Han ble vernepliktig major og hadde flere oppdrag inne i det okkuperte Norge. Under dekknavn tok Krupp seg på ski eller til fots over grensen, blant annet som kurer. Blant oppdragene i Norge var også å forhandle med kommunistiske motstandsgrupper som ikke ville la seg styre av London. Krupp ble på slutten av krigen befal i politistyrkene i Sverige.[9] Han hadde god kontakt med etterretningsstaben hele sitt liv,[10] og var på 1950-tallet tilknyttet forsvarets etterretningstjeneste, blant annet den hemmelige "stay behind".[9] Han mottok utmerkelser fra flere land for sine tjenester. Etter krigen ble Krupp kaptein og kompanisjef i hæren. Han ble senere degradert og omplassert fordi regimentsjefen ikke ville la en jøde kommandere en av hans avdelinger. Degraderingen ble senere omgjort.[9]
Etter krigen fikk han kjøpt Søndre Tofte gård på Hundorp,[9] og fikk konsesjon på jordveien under forutsetning av at han skulle bygge opp igjen det nedbrente Tofte hotell, men dette ble det ikke noe av.[11] Han drev en konfeksjonsfabrikk i Oslo, men den ble flyttet til industriområdet i Lia i Sør-Fron i 1953. På det meste beskjeftiget fabrikken nesten hundre personer, de fleste var kvinner.[12]
I «Lillehammersaken» i 1973 ble Ahmed Bouchikhi drept på Lillehammer av israelske agenter fra Mossad. I 1987 fortalte Krupp til avisen Gudbrandsdølen at han hadde fått et uventet besøk av en gruppe israelere en måneds tid før i drapet. I 1996 oppsto det spekulasjoner om at han og hans kontakter i etterretningstjenesten kunne vært orientert om attentatet på forhånd.[10]Lundkommisjonen kom til at det var mindre sannsynlig at Krupp skulle ha medvirket til å skjule agenter.[10]
