Resultatet av Irlands folkeavstemning 12 juni 2008
Nei
Ja
Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008 fant sted den 12. juni2008. Valglokalene var åpne fra kl. 7 til kl. 22, lokal tid, og opptellingen av valgresultatet begynte kl. 9 den 13. juni.[1]
Resultatet av avstemningen ble offentliggjort av den irske valgkommisjonen i Dublin Castle senere på ettermiddagen, og viste et nei-flertall på 53.4%.[2]
Antall stemmeberettigede
3,051,278
Avgitte stemmer
1,621,037
53.1 % valgdeltagelse
Forkastede stemmer
6,171
Nei
862,415
53.4 %
Ja
752,451
46.6 %
Utfallet av folkeavstemningen
Utfallet av folkeavstemningen sies å være overraskende, ettersom nesten alle meningsmålinger tydet på et ja-flertall. Valganalytikere hevdet dessuten at et irsk «ja» til Lisboa-traktaten var avhengig av en høy valgdeltagelse.
Ved folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2001 ble det f.eks. et nei-flertall på 54% med en valgdeltagelse på 35%. Etter at Irland ble innrømmet visse unntak, førte den neste folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2002 til et ja-flertall på 63% med en valgdeltagelse på 49 %.
Velgerne synes å ha skiftet mening helt på tampen av valgkampen. Den 5. juni2008 viste en meningsmåling fra TNS/mrbi for første gang et flertall for nei-siden. En måling fra Red C den 7. juni2008 viste den knappeste ledelsen til ja-siden siden målingene startet i oktober2007.
Målingene fra begge instituttene tyder på at store velgermasser hadde vært i bevegelse i dagene like før avstemningen.
Det eneste politiske partiet i Oireachtas, som var motstander av traktaten, var Sinn Féin.
Den daværende TaoiseachBertie Ahern advarte også mot å forsøke å bruke Irland som en «slagmark» for EU-skeptikere rundt omkring i Europa. Invitasjonen fra The Law Society ved University College Dublin til den franske nasjonalistiske ekstremisten Jean-Marie Le Pen, ble sett på som et eksempel på dette.[17]
Den irske regjeringen distribuerte tospråklige informasjonshefter om Lisboa-traktaten, skrevet på engelsk og irsk, til hver enkelt av de 2.5 millioner irske husstandene. Regjeringen ble imidlertid også kritisert for å ikke tilføye Roma-traktaten og Maastricht-traktaten som appendiks til heftene. Kritikere hevdet at Lisboa-traktaten ville forbli uforståelig i fravær av et kompendium som viste de to traktatene den var ment å forandre.[18]
Den 12. mars2008 ble det startet en kampanje kalt «Fakta ikke politikk» (Facts, not politics) som kjempet for et nei-flertall ved folkeavstemningen. Kampanjen ble drevet av Libertas – en gruppe lobbyister blant næringsdrivende som var blitt grunnlagt av forretningsmannen Declan Ganley.[19]
I april2008 sendte deretter Tysklands forbundskanslerAngela Merkel en appell til det irske folk om å stemme ja ved folkeavstemningen, under et statsbesøk i Irland. Nei-siden reagerte med å anklage regjeringen og Fianna Fáil for en «U-sving» fra sin tidligere politikk om å fraråde utenlandske statsledere å besøke Irland under valgkampen.[20]
EU-kommissæren for det indre market, Charlie McCreevy, innrømmet i mai2008 at han ikke hadde lest Lisboa-traktaten fra perm til perm, og hevdet også at «han ikke ville forvente at noen fornuftig person ville gjøre det.»[21]
Den 2. mai2008 innledet deretter ja-siden, representert ved Irish Alliance for Europe, sin valgkamp. Alliansen bestod av fagforeningsledere, næringsdrivende, akademikere og politikere. Dens medlemmer inkluderte personer som Garret FitzGerald, Ruairi Quinn, Pat Cox og Michael O'Kennedy.[22] Den 13. mai truet TaoiseachBrian Cowen med å ekskludere parlamentariske representanter for Fianna Fáil fra partiet, dersom de motarbeidet partiets valgkamp.[23]
Den 21. mai2008 gikk ledelsen av de irske fagforbundene (Irish Congress of Trade Unions) ut med en støtte-erklæring og anbefalte velgerne å stemme ja til Lisboa-traktaten.[24] De fikk imidlertid ikke støtte fra Technical, Engineering and Electrical Union (TEEU), som anbefalte deres 45,000 medlemmer å stemme nei.
I en erklæring som ble sendt ut fra den katolske kirke, etter en konferanse blant irske biskoper, ble det fastslått at Lisboa-traktaten ikke utgjorde noen trussel mot Irlands konstitusjonelle forbud mot abort. Konferansen anbefalte likevel verken å stemme ja eller nei.
De to største landbruksorganisasjonene, Irish Creamery Milk Suppliers Association (ICMSA)[26] og Irish Farmers Association (IFA)[27] gikk også ut med en appell til velgerne om å stemme ja til traktaten. Den sistnevnte hadde fått forsikringer fra TaoiseachBrian Cowen om at Irland ville benytte sitt veto i EU hvis en avtale med World Trade Organization ble ansett som uakseptabel for IFA.
