Innstegsstilling (engelsk: tenure track) er i USA og noen få andre land et akademisk stillingsløp for å kvalifisere seg for fast ansettelse (i USA kalt tenure). Avlagt ph.d.-grad eller likeverdig kompetanse er nesten uten unntak en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for en «innstegsstilling». Ved amerikanske læresteder er forholdet mellom antall uteksaminerte doktorgradsstudenter og åpne tenure track-stillinger sagt å være i størrelsesorden 1/20.^{[trenger referanse]}

«Innstegsstillinger» tilsvarer^{[trenger referanse]} i grove trekk et «partnerløp» i en partnerstyrt privat bedrift, som for eksempel et advokatkontor, en investeringsbank eller en konsulentbedrift. Det er en forutsigbar måte å etablere en utsilingsprosess som både er etterrettelig og som gir kandidatene incentiver til å jobbe hardt og målrettet. Akkurat som for de nevnte praksisene vil omdømmet til den akademiske institusjonen – og dermed institusjonens fremtidige mulighetene til å rekruttere – avhenge av om utsilingsprosessen oppfattes som både rettferdig og opprettholder høye kvalitetsmål. Ved amerikanske læresteder varer tenure track typisk mellom seks og ti år.^[1][2]

Innstegsstillinger er i Norge foreslått som en prøveordning for 300 tilsettingsforhold innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin, og odontologi.^[3] Forslag om å kopiere den amerikanske stillingsstrukturen har hver gang møtt betydelige innvendinger innen akademia og fra fagforeningene.^{[4][5][6][7][8][9]} Dagens Næringsliv har gitt støtte til innføringen av tenure track i Norge både på leder- og kommentarplass.^[10][11] Blant andre professor Kjetil Storesletten har over flere år argumentert offentlig for at tenure track er et helt nødvendig strukturelt grep for å heve kvaliteten på forskning i Norge.^[1][12][13] Professor Curt Rice mener derimot at innstegsstillinger er «en unorsk ordning» som «kan skape mer midlertidighet, heller enn mindre» og skade likestillingen i akademia; han beskriver innstegsstillinger som «en ordning der man kan risikere å miste jobben etter seks til åtte års ansettelse».^[5] Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe mener at «de aller fleste ikke er særlig positive» til en slik ordning ved UiO.^[6]