Ingefær

Ingefær
Nomenklatur
Zingiber officinale
Roscoe
Populærnavn
ingefær
Hører til
ingefærfamilien,
Zingiberales,
enfrøbladete planter
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tropiske strøk

Ingefær (Zingiber officinale) er en gammel plante som har vært dyrket i mange tusen år i India og Kina. Arten tilhører ingefærfamilien. Den blir brukt som krydder i mange, muligens de fleste matlagningstradisjoner i verden. Det er rotstokken som blir brukt.[1]

Bruk i matlagning

Unge ingefærrøtter er saftige og har en svært mild smak. De blir gjerne syltet i eddik, eller – i delikatesseversjon – i sherry, eller de blir brukt i tilberedningen av annen mat. Syltet ingefær er vanlig følge til sushi, der det spises mellom sushibitene for å rense ganen og klargjøre for nye smaksopplevelser.[2][3]

Ingefærrot

Eldre ingefærrøtter er mye tørrere, og har seige fibre. Saften fra eldre ingefærrøtter har en meget sterk smak, og brukes mye i kinesisk matlagning til å gjemme andre sterke smaker, f.eks. lammekjøtt og fisk.

I vestlig matlagning blir ingefær nesten utelukkende brukt til søtsaker, slik som ingefærøl, småkaker, godteri og kaker.

Tørket ingefærpulver har en meget skarp smak, som ikke minner mye om frisk ingefær. Av denne grunn kan man ikke bruke en av de to formene for ingefær som erstatning for den andre.

Økonomi og utbredelse

Ingefær blir dyrket i det meste av den tropiske del av verden. De dyreste variantene, og også dem av høyeste kvalitet kommer vanligvis fra Australia, Sør-India og Jamaica, selv om mest ingefær blir dyrket i Kina. Dens opprinnelse kjennes ikke.

Medisinsk bruk

Selv om den er populær i folkemedisin[4] er medisinsk effekt av ingefær ikke vitenskapelig dokumentert i vesentlig grad.[5] Det anses å være et ufarlig kjerringråd å forsøke ingefær eller ingefærøl mot kvalme,[6] og mange bruker ingefær i te for å pleie sår hals og forkjølelse.[7]

Ingefærroten inneholder mange antioksidanter.[6]

Referanser

  1. ^ Vetlesen, Kari (26. november 2024). «ingefær». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. januar 2025. 
  2. ^ Dalseg, Elisabeth (27. mars 2015). «Slik spiser du sushi». dinside.no (på norsk). Besøkt 14. januar 2025. 
  3. ^ Dalseg, Elisabeth (19. april 2015). «Lag sushi-ingefæren selv». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. januar 2025. 
  4. ^ Tverdal, Geir (21. juli 2023). «INGEFÆR: Er det virkelig en vidundermedisin?». Iform.no. Besøkt 14. januar 2025. 
  5. ^ «Ingefær i folkemedisinen». NHI.no (på norsk). 25. juli 2007. Besøkt 14. januar 2025. 
  6. ^ a b Gulbrandsen, Christine (31. juli 2007). «Derfor bør du spise ingefær». NRK. Besøkt 14. januar 2025. 
  7. ^ Natalie Ngo Granum (10. november 2016). «Fem gode måter å bruke ingefær på». godt.no. Verdens Gang AS. Besøkt 14. januar 2025. 

Litteratur

Eksterne lenker

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.