In contumaciam fra latin = «i ulydighet» er ment å uttrykke det forhold at vedkommende har unnlatt å møte opp til en stevning.

Dom in contumaciam er i rettsterminologien en rettskraftig dom avsagt til tross for at den skyldige ikke var til stede. Slike fraværsdommer ble vanligvis gjort fordi den skyldige enten ikke gadd eller fant noen grunn til å møte opp og svare for anklagene, men heller valgte å ta straffen som den kom.

Grunnene for ikke å møte til stevningen kunne være flere:

• at en vil vise forakt for retten
• at en er uenig i premissene for stevningen
• at en erkjenner skyld og betingelsesløst godtar hva retten kommer frem til.

Det kan imidlertid også bli avsagt dom dersom det ikke har lyktes å få fremstilt tiltalte for retten. Dette er domsavsigelser som gjerne følges opp med en sosial avstraffelse in effigie.

En liknende form for uthenging var i renessansens italienske bystater å lage et «ærekrenkende portrett» i fresko for å spotte vedkommende «syndebukk» på sentralt sted i byen. Slike pittura infamante ble gjerne utført for å ramme navngitte personer som på ulike måter hadde unndratt seg straff i forbrytelser en mente de var skyldig i, men kunne også forekomme for å gjøre narr av enkeltpersoner.

• Avstraffelse in effigie
• Pittura infamante

• (no) «In contumaciam» i Store norske leksikon