Il trionfo dell'onore (Ærens triumf) er en opera 'commedia' i tre akter av den italienske komponisten Alessandro Scarlatti, med en libretto av Francesco Antonio Tullio. Den hadde urpremiere på Teatro dei Fiorentini i Napoli 26. november 1718. Den er Scarlattis eneste kjente komiske opera.
Roller
Rolle
|
Stemmetype
|
Ensemble ved premieren
|
Riccardo Albenori
|
sopran (en travesti)
|
Caterina Testi
|
Leonora Dorini
|
kontraalt
|
Petronilla Micheli
|
Erminio
|
tenor
|
Biagio Stabile
|
Doralice Rosetti
|
sopran
|
Costanza Posterla
|
Flaminio Castravacca
|
tenor
|
(ikke kjent)[1]
|
Cornelia Buffacci
|
tenor (en travesti)
|
Simone De Falco
|
Rosina Caruccia
|
kontraalt
|
Marianna Monti
|
Capitan Rodimarte Bombarda
|
bass
|
Giacomo D'Ambrosio
|
Synopsis
Akt en
Ricardo Albenori, en utsvevende ung mann, og hans venn, soldaten Rodimarte Bombarda, kommer til Pisa, etter å ha rømt fra Lucca hvor de hadde fått trøbbel med loven. I Lucca, hadde Riccardo også forført Leonora Dorini før han avviste henne i favør av Doralice Rossetti. Leonora har fulgt etter ham og har søkt tilflukt hos Cornelia Buffacci, Doralice tante. Doralice følger også etter Riccardo, som klarer å overbevise henne om at han elsker henne.
Akt to
Erminio, Leonoras bror som forelsket i Doralice ankommer Pisa. Leonora forteller ham hvordan Riccardo, Erminios venn, forførte henne. Han sverger på å hevne henne. Leonora og Doralice krangler om Riccardo.
Akt tre
Riccardo planlegger om å stikke av med Doralice, men Erminio finner ham og utfordrer ham til duell. Riccardo blir såret, angrer sitt utsvevende liv og aksepterer å gifte seg med Leonora.
Referanser
- ^ 'NN' ifølge Parsons (ad nomen)
Kilder