Ikke-fødererte malaystater

Britisk Malaya i 1922. De fødererte malaystater er markert i gult, mens blåfargen markerer ufødererte stater. Områdene i rødt er britiske kolonier
Johor sør på Malayahalvøya motsatte seg presset om økt britisk kontroll og var en av de ikke-fødererte malaystatene. Frimerket viser sultan Ibrahim og ble utgitt i 1904

Ikke-fødererte malaystater var en gruppe britiske protektorater på Malayahalvøya som ikke inngikk i De fødererte malaystater. De utgjorde aldri noen enhet. I tillegg til Johor, sør på Malayahalvøya, omfattet betegnelsen også statene Storbritannia overtok overhøyheten over fra Siam i 1909: Kedah, Kelantan, Perlis og Terengganu. Øvrige kolonier i Britisk Malaya var fra 1867 samlet i Straits Settlements. De fødererte malaystatene var i 1946 med i planene for Den malayiske union, som i 1948 ble til Malayaføderasjonen.

Befolkning

De ikke-fødererte malaystatene hadde i 1931 disse folketallene:

  • Johor: 505 589[1]
  • Kedah: 429 691[2]
  • Kelantan: 362 517[3]
  • Perlis: 49 296[4]
  • Terengganu: 180 074[5]

Utvikling

De ikke-fødererte statene var under press fra britene om å slutte seg til De fødererte malaystatene. Herskerne så imidlertid utviklingen i de fire fødererte statene og hvordan institusjonene og herskerne der ble svekket. De klarte å motstå presset fra britene og bevarte sine institusjoner. De ufødererte statene ble dermed ikke samordnet i samme grad som de fødererte statene og heller ikke i samme grad underlagt britiske interesser.[6]

Herskerne og statsrådene hadde mer å si overfor britene, som var representert ved rådgivere. Innslaget av malayer i forvaltningen var sterkere i de ikke-fødererte statene enn i de fødererte.[7] Kedah inngikk avtale med britene om malayiske som offisielt språk.[8]

Utviklingen var imidlertid ikke den samme i alle de ufødererte statene. Johor, som grenset både til Singapore og føderasjonen, ble sterkt preget av økonomisk integrasjon og innvandring av kinesere og indere.[9] I 1931 var malayene i Johor kommet i mindretall; kineserne og inderne utgjorde 52,3% av befolkningen. Johor var den eneste av de ikke-fødererte statene der malayene kom i mindretall.[10]

Andre verdenskrig og senere

Under andre verdenskrig ble de ikke-fødererte malaystatene okkupert av Japan. De fire nordligste statene ble i oktober 1943 avstått til Thailand.[11] Under thailandsk overhøyhet ble thai innført som offisielt språk. Johor i sør forble under japansk okkupasjon. Britisk kontroll over de ikke-fødererte statene ble gjenvunnet i 1945.

De ikke-fødererte malaystatene var etter andre verdenskrig fra 1946 med i den planlagte Malayiske union, som i 1948 ble til Malayaføderasjonen.

Referanser

  1. ^ Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», Population Studies, bd. 34, nr. 3, 1980, s. 467.
  2. ^ Dodge, s. 468.
  3. ^ Dodge, s. 469.
  4. ^ Dodge, s. 472.
  5. ^ Dodge, s. 471.
  6. ^ Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 210.
  7. ^ Andaya og Andaya, s. 250.
  8. ^ Andaya og Andaya, s. 251.
  9. ^ Andaya og Andaya, s. 250–251.
  10. ^ Andaya og Andaya, s. 252.
  11. ^ Andaya og Andaya, s. 259.

Kilder

  • Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001
  • Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», Population Studies, bd. 34, nr. 3, 1980, s. 437-475