Ignaz «Igo» Etrich (født 25. desember1879 i Horní Staré Město i Trutnov i Bøhmen, død 4. februar1967 i Salzburg i Østerrike) var en østerriksk flypioner, pilot og flykonstruktør.
Utdannelse
Igo gikk på skole i Leipzig der han kom i kontakt med Otto Lilienthals arbeider. Hans hovedinteresse var flyvning, problemene omkring fuglenes flukt. Med farens hjelp, han var fabrikkeier, fikk han bygd et laboratoratorium for å utvikle fly. Etter Lilienthals død fikk faren tak i noen avanserte glidefly. Etter å ha lest en bok av professor Ahlborn om hvordan frø kunne fly, eller sveve, utviklet han i 1903 sitt første glidefly som han kalte Zanonia, inspirert av det flyvende frøet til Zanonia macrocarpa. Han samarbeidet med Franz Xaver Wels og Karl Illner, to menn som skulle bli meget viktige for den fremtidige utvikling av flyvning. I 1906 var Karl Illner den første østerriker til å fly et glidefly som var bygget i Østerrike.
Karriere
Etrich Sport-Taube i National Technical Museum (Praha).
Neste stopp for Etrich var Wien hvor han fikk sitt andre laboratorium i Wiener Prater. I 1907 bygde han sitt Etrich I, Praterspatz. På grunn av den lave motorkraften (24 h/k) og det begrensede område for flyving, var flyet mislykket.
I 1909 ble den første flyplassen i Østerrike-Ungarn anlagt i Wiener Neustadt. Etrich leide to hangarer (eller flyskur, som vi kanskje heller kan kalle dem) og fortsatte med Taube (Duen). I mellomtiden besøkte han og hans samarbeidspartner Franz Xaver Wels Paris for å studere brødrene Wright og drøfte med Etrich spørsmålet om å bygge endekker eller dobbeltdekker.
I 1910 bygde han Etrich II, og med Taube gjennomførte han en flyvning der han nesten brakk nakken da Tauben crashet. Fra nå av var det Karl Illner som utførte alle Etrichs testflyvninger. Han fortsatte å forbedre flyet for å kunne møte alle krav og spesifikasjoner fra det militære, noe som omfattet bl.a. at flyet måtte kunne lande på en nypløyd åker.
Til Polen
I 1912 grunnla han Etrich Fliegerwerke i Liebau (dagens Lubawka i Polen), og tegnet et fly med passasjerkabin. Flyet ble kalt Luft-Limousine.
Senere flyttet Etrich til Tyskland hvor han grunnla Brandenburgische Flugzeugwerke, som senere skulle bli Hansa-Brandenburg, som han solgte til Camillo Castiglioni i 1914. Fra Liebau tok han med sin sjefkonstruktør - Ernst Heinkel.
En annen flykonstruktør, Edmund Rumpler modifiserte noe i tegningene til Taube og hevdet at det var han som hadde utviklet flyet. Rumpler nektet å betale lisens til Etrich. Da første verdenskrig brøt ut stilte Etrich konstruksjonen av Taube fritt tilgjengelig, og stoppet rettssaken mot Rumpler.
Til Tsjekkoslovakia
Etter krigen flyttet Etrich til Trautenau, nå Trutnov i det nylig etablerte Tsjekkoslovakia og bygde Sport-Taube. Det ble hevdet at dette kunne fly raskere med sin 40 h/k motor enn noe annet tsjekkisk militærfly på den tid. Myndighetene hevdet at han hadde bygget det for å bruke det til smugling og beslagla flyet. Etter det stoppet han videre arbeide med å bygge fly og viet seg isteden til bygging av maskiner for tekstilindustrien.
Etrich Sport-Taube med lukket cockpit, endekker og Wells/Etrich Zanonia glidefly i National Technical Museum i Praha
Numismatikk
Igo Etrich ble valgt som hovedmotiv for en euro-mynt, (euro samlermynt) en østerriksk luftfarts minnemynt. Den ble utgitt 28. februar 2007. På myntens bakside vises “Etrich-Taube” så vel som “Zanonia” glider og en vinkende Igo Etrich som sitter i en åpen cockpit.
.jpg)
.jpg)