Handagard ble født i Kristiansund og vokste opp der og i Bergen.[3] Han ble cand.med. i 1905, og fikk i 1907Kongens gullmedalje for en avhandling om norske plantenavn. Samme året fikk han også en pris for den første nynorske læreboka i helselære, Mannalikamen og helsa. Boka kom etterhvert i mange opplag.
Han var gift med Sara Thingulstad (1879-1958). De møttes da hun var 15 år gammel og ble hemmelig forlovet året etter. [3]
Virke
Hans forfatterskap og engasjement omfattet målrørsla, avholdssaken og et venstreorientert standpunkt i flere samfunnsspørsmål. Ved Norsk Bokmannslags stiftelse i 1910 ble han valgt til lagets første formann. Han både beundret og skrev om Oscar Nissen, som var leder av både Det norske Totalavholdsselskap og Arbeiderpartiet.
Han praktiserte aldri som lege, men var en aktiv og iherdig skribent, og skrev mer enn 80 bøker og hefter, 1000 dikt og et stort antall avisartikler,[3] blant bøkene: Doktorboki (1913), Vanlege sjukdomar (1925), engasjerte seg i Grønlandssaken, og skrev flere korte dikterbiografier i serien Småskrifter for bokvenner (om Ivar Aasen, Kristofer Janson, Wessel og Wergeland): Han skrev også mange diktsamlinger, og flere dikt er tonesatt. Hans verselære fra 1932
Handagard var lenge og aktivt engasjert i avholdssaken, blant annet gjennom Studentavholdslaget i Oslo. Hans motivasjon var både kristenetisk, allmennetisk og medisinsk. Han skrev flere artikler om avholdsbevegelsens historie og pionerer. Spesielt kan nevnes det litteraturhistoriske verket En samfunds-ide og dens digtere fra 1915.
