Ian Khama
Født		27. feb. 1953[1][2] (71 år) Chertsey
Beskjeftigelse		Politiker, flyger
Utdannet ved		Royal Military Academy Sandhurst Waterford-Kamhlaba United World College of Southern Africa University of Botswana
Far		Seretse Khama
Mor		Ruth Williams Khama
Søsken		Tshekedi Khama II
Parti		Botswana Democratic Party
Nasjonalitet		Botswana
Utmerkelser		Honorary fellow of the African Academy of Sciences (2016)[3]
Botswanas 4. president
1. april 2008–1. april 2018
Visepresident		Mompati Merafhe Ponatshego Kedikilwe Mokgweetsi Masasi
Forgjenger		Festus Mogae
Etterfølger		Mokgweetsi Masasi
Botswanas 5. visepresident
13. juli 1998–1. april 2008
Forgjenger		Festus Mogae
Etterfølger		Mompati Merafhe
Ian Khama på Commons

Seretse Khama Ian Khama (eller Ian a Sêrêtsê, født 27. februar 1953 i Chertsey i Surrey i Storbritannia) var Botswanas president fra 2008 til 2018 og bamangwatofolkets overhøvding. Han er den eldste sønnen til Botswanas første president, Seretse Khama, og hans kone, Ruth Williams Khama. Khama ble innsatt som Botswanas president 1. april 2008.

Ian Khama var eldste sønn og annet barn av Seretse Khama (1921–1980), som var president fra 1966 til 1980, og hans hustru Ruth Williams Khama. Han ble født i Chertsey i England, i en periode da faren var i eksil i Storbritannia på grunn av sin motstand mot koloniregjeringen og det fremvokstende apartheid-styresett i Sør-Afrika som voldet ham besvær idet han hadde giftet seg med en hvit kvinne.^{[trenger referanse]}

Han er også barnebarn av Sekgoma II (1869–1925), som var overhøvding for bamangwatofolket, og oldebarn av Khama III (1837–1923), deres konge; og tippoldebarn av Kgosikgolo Sekgoma I, høvding for bamangwatoene (1815–1885).^{[trenger referanse]}

Khama er utdannet jagerpilot og fikk utdanninga si på Royal Military Academy Sandhurst i Storbritannia. Khama var tidligere øverstkommanderende i Botswanas luftvåpen og senere forsvarssjef.

Da han 16. desember 1997 kunngjorde han at han ville si opp som forsvarssjef 31. mars 1998. Fordi dette var samme dato som president Quett Masire hadde planlagt å gå av, førte dette til spekulasjoner om politiske planer for Khama.^{[trenger referanse]} Da Festus Mogae tok over som president 1. april 1998, ble Khama utnevnt til visepresident. Khama kunne imidlertid ikke sette i gang med vervet umiddelbart, for han var ikke valgt inn i nasjonalforsamlingen.^{[trenger referanse]} Tidlig i juni 1998 vant han imidlertid et valg i Serowe North overveldende, med 2 986 stemmer mot motkandidatens 86 stemmer.^{[trenger referanse]} 13. juli begynte han i vervet som visepresident.

Etter Botswana demokratiske partis seier i valget i oktober 1999 forble Khama visepresident samt minister for presidentsaker og offentlig administrasjon (Minister of Presidential Affairs and Public Administration). Senere samme år innvilget Mogae Khama ett års permisjon, en avgjørelse som ble sterkt kritisert av Botswanas kongressparti og Botswana Council of Non-Governmental Organizations.^{[trenger referanse]} Khamas permisjon tok til 1. januar 2000. Han returnerte til visepresidentvervet 1. september samme år, men ble erstatta som minister.

Khama ble valgt til leder av BDP 22. juli 2003 på en partikongress; i dette valget slo han tidligere leder Ponatshego Kedikilwe, med 512 stemmer mot Kedikilwes 219.^{[trenger referanse]} Khama hadde fått støtte av president Mogae i prosessen.

Mogae trakk seg som president som planlagt 1. april 2008, og ga makten over til Khama. Da Khama ble tatt i ed som president i Gaborone, sa han at politikken fra den forrige regjeringen ville bli videreført, og at det ikke ville bli noen større forandringer. Han sa imidlertid at det ville bli noen «endringer i stil», og at han ville gi mer fokus på enkelte områder; han la blant annet vekt på sitt engasjement for demokrati.^{[trenger referanse]} Han gjorde om mye i regjeringsoppsettet,^{[trenger referanse]} og utnevnte tidligere utenriksminister Mompati Merafhe som visepresident.

Khama dro i eksil til Sør-Afrika i november 2021.^[4] I april 2022 ble Ian Khama tiltalt i Botswana blant annet for ulovlig besittelse av skytevåpen. Lovovertredelsene ble oppgitt å ha funnet sted seks år tidligere, det vil si i 2016.^[4]