Ian Bannen

Ian Bannen
Bannen i 1966
FødtIan Edmund Bannen
29. juni 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Airdrie (Skottland)
Død3. nov. 1999[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Loch Ness (Skottland)[5]
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedRatcliffe College
St Aloysius' College
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtFort Augustus
Medlem avRoyal Shakespeare Company
UtmerkelserGlenfiddich Spirit of Scotland Awards (2000)
Aktive år1951–1999
IMDbIMDb
Ian Bannen på Commons

Ian Edmund Bannen (1928–1999) var en britisk skuespiller som gjorde seg bemerket både på scene, film og TV.

Bannen medvirket i over 60 filmer og nærmere 50 tv-produksjoner i løpet av karrieren.[6] Han hadde i tillegg en rekke sceneopptredener.

Han ble født i Airdrie, Skottland som sønn av Clare og John James Bannen, en advokat.[7] Etter endt utdanning tjenestegjorde han i Egypt som korporal i den britiske hær. Deretter var planen å bli journalist, men en casting-regissør overtalte ham til å prøve seg som skuespiller.[8]

Han scenedebuterte i stykket Armlet of Jade i Dublin i 1947. Senere gjorde han seg bemerket i flere stykker av Shakespeare og Eugene O'Neill og ble en av de originale medlemmene i Royal Shakespeare Company i London.[9] Han fikk spesielt mange lovord for rollen som Jamie i Lang dags ferd mot natt (1958)[10] og i 1981 ble han tildelt London Critics Circle Award for sin innsats i Brian Friels Translations.[11] Han spilte også på Broadway.[12]

Han filmdebuterte i en liten birolle i I Londons havnekvarter (1951) og hadde større roller i filmer som blant annet Suspect (1960), Station Six Sahara (1963), Høyden (1965), Flyet som forsvant (1965), Min kone er bankrøver (1966), Jungelcommandos (1970), Fright (1971), På vakt mot dommedag (1972), Blodstenkte skygger (1973), From Beyond the Grave (1974), Bite the Bullet (1975), Sweeney! (1977), The Inglorious Bastards (1978), Nålen (1981), Mordene i Gorkijparken (1983), Vår ære og vår makt (1987), Braveheart (1995) og Lottomillionæren (1998). Sistnevnte film innbrakte ham prisen for beste mannlige skuespiller ved Satellite Awards og han ble Oscar-nominert for sin rolle i Flyet som forsvant.[13]

Han tv-debuterte i TV-filmen The Whiteoak Chronicles: Whiteoaks (1955). Fra 1993 til 1996 hadde han en fast rolle i serien Doctor Finlay, basert på A. J. Cronins noveller. Han har også medvirket i en rekke TV-filmer, deriblant Jane Eyre (1970) og The Gathering Storm (1974), samt miniserier som Jesus fra Nasaret (1977), Muldvarpen (1979), Murder in Eden (1991), Ashenden (1991) og Adam Dalgliesh: Arvesynd (1997).

Ian Bannen ble gift i 1978 med veterinær Marilyn Salisbury.[14]

Han døde i en bilulykke i 1999 ved Loch Ness. Hans kone, som kjørte bilen, fikk mindre skader.[13]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141255803, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 245ca7f11f8a4e31a0811af4d0a3bec6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Ian Edmund Bannen, Find a Grave-ID 22780, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 30816, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Ian Bannen». IMDb. Besøkt 7. august 2022. 
  7. ^ «Ian Bannen Biography (1928-)». www.filmreference.com. Besøkt 7. august 2022. 
  8. ^ «Ian Bannen». the Guardian (på engelsk). 5. november 1999. Besøkt 7. august 2022. 
  9. ^ «Ian Bannen from The Gazetteer for Scotland». www.scottish-places.info (på engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  10. ^ «BFI Screenonline: Bannen, Ian (1928-1999) Biography». www.screenonline.org.uk. Besøkt 7. august 2022. 
  11. ^ «Ian Bannen - trivia». IMDb (på engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  12. ^ «Ian Bannen – Broadway Cast & Staff | IBDB». www.ibdb.com. Besøkt 7. august 2022. 
  13. ^ a b Higgins, Bill; Higgins, Bill (4. november 1999). «Ian Bannen dies in car accident». Variety (på engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  14. ^ «Marilyn Bannen». HeraldScotland (på engelsk). 2019. Besøkt 7. august 2022. 

Eksterne lenker