Håkon Alstadheim

Håkon Alstadheim
Håkon Alstadheim
Foto: Ole Morten Melgård / Venstre
Født14. juni 1963Rediger på Wikidata (61 år)
Skatval (Nord-Trøndelag)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Trondheim
Universitetet i Oslo
FarHåvard Alstadheim
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Håkon Alstadheim (født 14. juni 1963Skatval i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (V).

Etter Ole Vig videregående skole gikk han befalsskole og studerte matematikk ved Universitetet i Trondheim, deretter sosialøkonomi og informatikk ved Universitetet i Oslo. Alstadheim har vært blant annet systemkonsulent og teknisk konsulent.[1]

Alstadheim var leder i Stjørdal Unge Venstre 1981–1982, medlem av Unge Venstres sentralstyre 1988–1990, medlem av landsstyret 1990–1992 og ansatt som organisasjonssekretær i 1991. Han var medlem av Oslo Venstres finansnemnd 1992–1997.[1] Alstadheim var medlem av Stjørdal kommunestyre og formannskap 2007–2015, leder i Venstres kommunestyregruppe 2007–2014 og leder i oppvekstkomiteen 2007–2011.[2][3][4] Han var varamedlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2011–2015 og Venstres 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2013–2017.[5]

Håkon Alstadheim er sønn av professor og Venstre-leder Håvard Alstadheim og fetter av journalist Kjetil B. Alstadheim. Han er gift og har barn. De bor på slektsgården Alstadheim på Skatval.[6]

Referanser

  1. ^ a b «Curriculum Vitae. Håkon Alstadheim» (PDF). Besøkt 11. november 2014. 
  2. ^ Haugen, Martin (7. oktober 2006). «Den nye Venstre-toppen». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. 
  3. ^ Haugen, Martin (14. august 2014). «Utsatt for hardt politisk press». Stjørdalens Blad. Besøkt 11. november 2014. [død lenke]
  4. ^ Larsen, Bjørn Helge (8. mars 2011). «Ny komitestruktur i Stjørdal». Stjørdals-Nytt. Arkivert fra originalen 12. november 2014. Besøkt 11. november 2014. 
  5. ^ «Alstadheim, Håkon (1963-)». Stortinget. Besøkt 11. november 2014. 
  6. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 249–251. 

Eksterne lenker