Hyasintara (Anodorhynchus hyacinthinus) er en stor og intens blå papegøyefugl i arafamilien. Arten var tidligere listet som sterkt truet (EN) i IUCNs rødliste, men er nylig (2014-07-24) nedgradert til sårbar (VU).[1]
Beskrivelse
Hyasintarapar
Hyasintara blir cirka 95–100 cm lang (fra toppen av hodet til tuppen av stjerten) og veier normalt 1,2–1,7 kg (snitt 1,45 kg). Det gjør arten til den lengste av alle flygende papegøyefugler. Kakapoen (Strigops habroptila) er imidlertid tyngre, men ikke flygedyktig. Nebbet er stort, sort og krummet.
Fjærdrakten er intens koboltblå (lysere øverst og mørkere på vingene) med gule fjærløse hudtegninger rundt øynene og i munnvikene. Vingespennet er cirka 120-140 cm. Stjerten er lang og fungerer som styre- og bremsemekanisme under flyging. Til å være så stor er den svært manøvreringsdyktig.
I fangenskap kan fuglen bli omkring 55–80 år gammel.
Etymologi
Det latinske slektsnavnet (Anodorhynchus) til denne fuglen kommer fra ordene an, odo og rhynchus, som betyr henholdsvis «ingen», «tann» og «nese» på latin. Fuglen mangler nemlig de karakteristiske sagtannlignende sidene på undernebbet, som ellers er vanlig blant araene.
Det er anslått at det finnes flere hyasintarapapegøyer i privat eie enn i naturen, men slike påstander savner dokumentasjon. Det finnes slike fugler i fangenskap i Norge, men bare fra oppdrett. Viltfanga fugler er ulovlig å importere hit ettersom den er på CITES vedlegg I.[2]
Anon anslo i 2004 at totalbestanden av hyasintara besto av omkring 6 500 fugler, hvorav cirka 5 000 i Pantanal.[3] Det var forventet en viss nedgang i bestanden, men den har i stor grad uteblitt. Derfor ble bestanden nedgradert fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU) i IUCNs rødliste i 2014.[1]
Atferd
I naturen lever disse fuglene hovedsakelig av frø og nøtter fra lokale palmearter. Det meget kraftige nebbet er spesielt godt utrustet til å åpne nøttene, også i noen grad mindre kokosnøtter. Acurinøtter er imidlertid så harde at fuglene ikke klarer å åpne dem, før de har passert gjennom fordøyelseskanalen på kveg. Kosten er svært fet, og fuglens fordøyelsessystem er spesielt godt egnet til å fordøye denne typen føde.
Hyasintara kan lære å prate og etterlikne lyder, men regnes ikke blant de flinkeste fuglene på dette området. Som kjæledyr regnes arten som tålmod og kontaktsøkende av vesen, noe som gjorde den svært populær i en periode. Man regner faktisk med at mer enn 10 000 ville fugler ble fanget og solgt de siste 20 åra av forrige århundre.[1]
Hekketiden er normalt i perioden juli–desember. Arten hekker i hule trær og legger normalt to egg, men bare en av ungene vokser vanligvis opp om begge eggene klekkes.
Som burfugl
Hyasintara er en populær burfugl, men den er ikke vanlig siden den er vanskelig å avle på.[4] Dens milde temperament, lite skriking, og sosiale atferd gjør den ettertraktet.[4]
Å ha en hyasintara som burfugl byr også på noen utfordringer. De trenger, som de fleste store papegøyer, store mengder aktivisering og oppmerksomhet[4]. Hyasintara trenger dessuten mosjon, og det kan være krevende å finne et egnet sted til å mosjonere en fugl med vingespenn på opptil 1,4 meter.
Normale papegøyebur holder heller ikke, da det kraftige nebbet kan bite over vanlige papegøyeburstenger.[4] Det er også svært få kommersielle bur som er store nok for en hyasintara.
Om man kan tilbyr hyasintaraen et fint hjem får man derimot en snill, samarbeidsvillig og nysgjerrig fugl. Det er en av få papegøyer som er nysgjerrig og interessert i fremmede som kommer på besøk.[4] Den kommer overens med alle som behandler den godt, men har en tendens til å velge seg en favoritt av menneskene den bor med.[4]
Siden hyasintara er på CITES liste I[2] må oppdrettere som avler på fuglen registrere seg hos Miljødirektoratet,[5] ID-merke alle unger, og føre avlsregister[6].
.jpg)
