Hwicce

Kongedømmet Hwicce (med senere fylker). Skogsområdet Wychwood Forest, tidligere et område under Hwicce, hadde øyensynlig gått tapt før år 679.

Hwicce (også stavet Hwicca eller Wiccia) var et angelsaksisk kongedømme bestående av en av de mange stammene i angelsaksiske England på 600- og begynnelsen av 800-tallet. De nøyaktige grensene for kongedømmet er uvisse, men det er sannsynlig at de sammenfalt i stor grad med de til det gamle bispedømmet Worcester som ble grunnlagt i 679-680, de første biskopene bar tittelen Episcopus Hwicciorum. Kongedømmet ville derfor ha omfattet Worcestershire bortsett fra den nordvestlige delen, Gloucestershire bortsett fra Forest of Dean (Deanskogen), sørvestlige halvdelen av Warwickshire, nabolaget til Bath nord for elven Avon, foruten deler av Herefordshire, Shropshire, Staffordshire[1] og nordvestlige Wiltshire.[2]

Området Hwicca ble skjønnsmessig angitt til 7000 hider (huder) i Stamme Hidage (en liste av regioner og antallet hider som disse regionene inneholdt, sammenstilt på 1000-tallet), noe som ga det en økonomi av tilsvarende størrelse som kongedømmene Essex og Sussex.

Hwicce er angelsaksisk for «teine», «veske», eller «kiste».[3] Det har også blitt fortolket i meningen «hellig skål» og knyttet til formen av dalen i Gloucester og den regionale romano-britonske kult for en gudinne med et spann eller cauldron (gryte).[4] Gudinnen var antagelig kjent som Mater Dobunna og synes å ha vært knyttet til legender fra West Country om Den hellige gral.[5] Navnet har muligens blitt bevart i stedsnavn som Wychwood i Oxfordshire, Whichford i Warwickshire, Wichenford og Wychbury Hill og Wychbold i Worcestershire og dagens moderne distrikt Wychavon (også Worcestershire). Hwicce har dog ingen direkte forbindelse med det moderne fenomenet wicca.[6]

Historie

Området til Hwicce kan grovt sett ha tilsvart det romerske civitas til Dobunni, dobunnere.[7] Området synes ha forblitt hovedsakelig britonsk inn i det første århundret etter at romerne forlot Britannia i 410, men hedenske gravsteder og stedsnavn i den nordøstlige sektoren antyder en strøm av angelsaksere langs Warwickshire Avon og kanskje også andre ruter.[8]

I henhold til Den angelsaksiske krønike var det et slag ved Dyrham i 577 hvor Gewisse (vestsaksere) under Ceawlin drepte tre britonske konger og erobret Gloucester, Cirencester og Bath. Den vestsaksiske okkupasjonen av området varte dog ikke lenge, og kan ha bli avsluttet så tidlig som 584, og slaget ved Fethan leag,[9] og ved 603 da, i henhold til Beda, hvor sankt Augustin av Canterbury var tilstede i en konferanse med walisiske biskoper «ved St. Augustine's Oak på grensene ved Hwicce og vestsakserne». Dette bekrefter at Hwicce og vestsakserne var adskilte og oppfattet som det, skjønt likheten i toponymi (læren om stedsnavn) mellom kongedømmene Gewisse og Hwicce antyder en felles opprinnelse.[10]

Angelsakserne styrket deres innflytelse ytterligere over området i 628 da vestsakserne i henhold til Den angelsaksiske krønike bekjempet en av sine egne, Penda av Mercia, ved Cirencester, og etterpå kom til en form for enighet. Penda hadde åpenbart vunnet, men han hadde antagelig smidd en allianse med de lokale lederne ettersom det tidligere dobunniske samfunnet ble ikke umiddelbart en del av Mercia. Isteden ble kongedømmet en alliert eller underkongedømme av Hwicce. Dette omfattet et antall av adskilte stammer som omfattet gruppene i henhold til deres latinske navn Husmeræ, Stoppingas og Weorgoran.[11]

De første kongene var antagelig to brødre, Eanhere og Eanfrith. Beda forteller at dronning Eafe «hadde blitt døpt i sitt eget land, kongedømmet Hwicce. Hun var datter til Eanfrith, Eanheres bror, som begge var kristne, og det samme var deres folk.»[12] Fra dette kan det deduseres at Eanfrith og Eanhere tilhørte kongeslekten i et kristent kongedømme. Det er sannsynlig at Hwicce ble konvertert til kristendommen av den keltiske kirke, og ikke av misjonen til pave Gregor I den store via den første erkebiskop i Canterbury, Augustin, ettersom Beda var godt informert om sistnevnte og ikke nevner konverteringen av Hwicce.[13] Selv om stedsnavn viser at angelsaksisk bosetning var omfattende i området, antyder de få hedenske gravstedene at kristendommen overlevde til tross for antallet av angelsaksere. Det er også to sannsynlige kristne gravsteder under Worcesterkatedralen og kirken St Mary de Lode i Gloucester.[14]

Det synes som om de angelsaksiske nykommerne ble absorbert i den eksisterende kirken. Det herskende dynastiet i Hwicce var antagelig nøkkelfigurer i denne prosessen og kanskje eksisterte det inngifte mellom kongefamiliene til angelsaksere og britonerne som bidro til en forsoning og forening. Via en kompleks kjede av resonnementer kan det sluttes at Eanhere giftet seg med Osthryth, datter av Oswiu av Northumbria, og fikk sønner med henne som het Osric, Oswald og Oshere. Det er nedtegnet at Osthryth var hustru til Æthelred av Mercia. Et tidligere ekteskap til Eanhere vil forklare hvorfor Osric og Oswald er beskrevet som Æthelreds nepoter (begunstige slektninger) — et begrep som vanligvis betyr nevøer eller barnebarn, men her antagelig stesønner.[15]

Osric var ivrig for at Hwicce skulle få sin egen biskop,[16] men det var Osheres innflytelse som sørget for at det ble opprettet et bispesete i Worcester i 679-680. Antagelig var Osric allerede død på den tiden. Tatfrid av Whitby ble utnevnt som den første biskop i Hwicce, men han døde før han ble innviet, og ble da erstattet av Bosel.[17] En Worcester-krønike fra 1200-tallet kommenterte at Worcester ble valgt som sete for biskopen ettersom det var hovedstaden i Hwicce.[18]

Oshere ble etterfulgt av sine sønner Æthelheard, Æthelweard og Æthelric. Ved begynnelsen regimet til Offa av Mercia var kongedømmet Hwicce styrt av tre brødre ved navn Eanberht, Uhtred og Aldred, minst to av dem levde fram til rundt 780. Etter dem synes det som om kongetittelen ble oppgitt. Deres etterfølger Æthelmund, som ble drept i krigstokt mot Wessex i 802 er beskrevet som en jarl.

Distriktet forble underlagt herskerne av Mercia fram til dette kongeriket gikk under. Sammen med resten av Mercia underkastet det seg kong Alfred i tiden 877-883 under jarl Æthelred som muligens kom fra eller hadde forbindelser til Hwicce.

Konger av Hwicce

Det er ikke blitt bevart noen samtidig kongeliste for Hwicce og det følgende er satt sammen av historikere fra en rekke andre kilder.[19] En del konger av Hwicce synes å ha regjert etter hverandre, sammen eller for deler av deres regime. Det gir en del overlappinger av datoer for regimene nedenfor. Se de enkelte biografier for en diskusjon om dateringen.

Ealdormen av Hwicce
  • Æthelmund, ca. 796-802. Døde i slag 802.[20]
  • ?Æthelric, fl. 804. Sønn av Æthelmund. Hans testamente av 804 ba om gravleggelse ved

Deerhurst.[21]

  • Leofwine, død. ca. 1023. Far av Leofric, jarl av Mercia
  • Odda, død 1056. Bygget Oddas kapell ved Deerhurst for sjelen til hans bror Ælfric.[22] Gravlagt ved Pershore.[23] Området for hans jurisdiksjon omfattet antagelig ikke Hwicce.
Andre kjent fra Hwicce
  • Æthelmod begunstiget land til abbedisse Beorngyth i oktober 680 og var antagelig et medlem av kongefamilien.[24]

Referanser

  1. ^ Hooke, Della (1985): The Kingdom of the Hwicce, ss.12-13
  2. ^ Yeates, Stephen (2008): The Tribe of Witches, ss.1-8
  3. ^ Old English Dictionary, Angelsaksisk ordliste, klikke på bokstaven H.
  4. ^ Yeates, Stephen J. (2008): The Tribe of Witches: The religion of the Dobunni and Hwicce.
  5. ^ Yeates, Stephen J. (2009): A Dreaming for the Witches
  6. ^ Den nyhedenske religionen wicca er en form for moderne hekser (engelsk witchcraft), men oppsto i England på 1960-tallet. Navnet har dog ingenting med det tidligere angelsaksiske kongedømmet Hwicce å gjøre da navnet wicca en normalisering eller sammentrekning av «witch cult» (heksekult) og «witchcraft» (hekseri).
  7. ^ Manco, J. (1998): Dobunni to Hwicce, Bath History, vol. 7
  8. ^ Hooke, D. (1985): The Anglo-Saxon Landscape: The Kingdom of the Hwicce (Manchester), ss.8–10; Sims-Williams, 'St Wilfred and two charters dated AD 676 and 680', Journal of Ecclesiastical History, Vol. 39, part 2 (1988), s.169.
  9. ^ 571 AD – 597 AD[død lenke]: «Fethan Leag eller Battle Wood («Slagskogen»); et tapt navn for Stoke Lyne i Oxfordshire, men lokaliseringen av slaget har gått tapt.»
  10. ^ Ekwall, Eilert: The Concise Oxford Dictionary of English Place-Names (Oxford Clarendon Press, opptrykk 1991)
  11. ^ Kirby, David P.: The earliest English Kings (Routledge, 1990, 2000)
  12. ^ Bede: The Ecclesiastical History of the English People, red. J.McClure & R.Collins (Oxford, 1994), s. 193.
  13. ^ Manco, J. (1998): Saxon Bath: The Legacy of Rome and the Saxon Rebirth, Bath History, vol. 7
  14. ^ Thomas, C. (1981): Christianity in Roman Britain to AD 500, ss.253–71; Hooke, s.10; C. Heighway, 'Saxon Gloucester' i J. Haslam (red.): Anglo-Saxon Towns in Southern England (Chichester, 1984), s. 375.
  15. ^ Leland, John (1716): Collectanea, bind 1 (av 6), s. 240.
  16. ^ Charter S 51, MS Cambridge, Corpus Christi College, 111, ss. 59-60 (s. xii2) S51
  17. ^ Bede: The Eccesiastical History of the English People, red. J. McClure & R. Collins (1994), s. 212; Chronicle of John of Worcester, red. og overs. R.R. Darlington, J. Bray & P. McGurk (Oxford 1995), ss. 136-138.
  18. ^ «The Chronicle of Florence of Worcester» i The Church Historians of England, red. & overs. J. Stevenson, vol. 2, s. 379.
  19. ^ The Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England, red. M. Lapidge (Blackwell 1999), ss. 507.
  20. ^ Angelsaksiske krønike
  21. ^ Anglo-Saxons.net: S 1187
  22. ^ Inskripsjonen på kapellet: «Jarl Odda fikk denne kongelige hall bygget og dedisert den hellige treenighet for sjelen til hans bror, Aelfric, som etterlot sitt legeme i dette sted. Biskop Ealdred dediserte det andre av Ides av april i det fjortende år av regimet til kong Edvard, konge av de engelske.»
  23. ^ Victoria County History of Worcestershire, Vol. 2, s.128.
  24. ^ Anglo-Saxons.net: S 1167

Litteratur

  • Hooke, Della (1985): The Anglo-Saxon Landscape: The Kingdom of the Hwicce.