Hus (genealogi)

Hus er innen genealogi (og tildels også innen adelsrett og familierett) et begrep med omtrent samme betydning som slekt, dvs. personer som nedstammer fra samme person. Begrepet er særlig brukt om fyrstelig genealogi (fyrstehus, kongehus) og adelsgenealogi[1], men har også vært brukt om høyborgerlige og andre prominente slekter, men man kjenner det også i det sammensatte ordet «handelshus», som betegner at en handelsbedrift har blitt eid og drevet av samme familie gjennom generasjoner.[2][3][4]

Særlig for fyrstelige og adelige slekter gjelder at tilhørighet til huset kan være regulert av en del særlige regler, i en del tilfeller av en egen huslov.[5] For eksempel kan samtykke til ekteskap fra slektens hovedmann være et vilkår for at arvingene regnes som dynastiske (medlemmer av huset). Det kan være krav til likebyrdige ekteskap.

Eksempelvis er huset Oldenburg navnet på det fyrstehuset (fyrsteslekten) som har regjert i Danmark og Norge det meste av tiden siden 1448/1450.[1]

Begrepet er også kjent fra romantitler som Huset Buddenbrook, en roman av Thomas Mann der tittelen spiller hen på at i Buddenbrook-slekten – som romanen handler om – representerer hensynet til familien og firmaet som familien har drevet i generasjoner, en verdi som er viktigere enn hensynet til individene som utgjør familien.[2]

Etymologi

Begrepet hus er hentet fra bygningstypen hus og er brukt i en billedlig forstand.

Referanser

  1. ^ a b Møst, Annemor (2003). «Huset Glücksburg - en familie som kom seg frem i verden». Kongefamilien gjennom 100 år. [Oslo]: Damm. s. 233. ISBN 8249607910. «Men slekten var en sidegren av huset Oldenburg, den stammet i ubrutt mannlig linje fra Christian I, som var konge av Norge og Danmark på 1400-tallet, og han hadde gode familieforbindelser til kongehuset.» 
  2. ^ a b Bull, Ida (1998). De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Trondheim: Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. s. 170. ISBN 8277650272. «Men vekten på firmaets og slektens ære finner vi også igjen i Thomas Manns roman om Huset Buddenbrook på 1800-tallet.» 
  3. ^ Bang-Andersen, Arne (1971). Handelshuset Køhler i Stavanger : under hvite seil. Stavanger: Stabenfeldt. ISBN 8253200110. 
  4. ^ Furre, Berge (1990). Soga om Lars Oftedal. Oslo: Samlaget. s. 295. ISBN 8252134688. «Statshauptmand Wilhelm Hansen var kring 1880 innehavar av byens to største handelshus, huset Køhler og huset Ploug & Sundt.» 
  5. ^ Segelke, A. (1864). Kampen for Slesvig. Kristiania: I Kommission ved P. T. Mallings Forlagsboghandel. s. 23. «[---] søgte og fik Bekræftelse paa en Huslov om Førstefødselsretten og Udeleligheden [---]» 
Autoritetsdata