Hus er innen genealogi (og tildels også innen adelsrett og familierett) et begrep med omtrent samme betydning som slekt, dvs. personer som nedstammer fra samme person. Begrepet er særlig brukt om fyrstelig genealogi (fyrstehus, kongehus) og adelsgenealogi^[1], men har også vært brukt om høyborgerlige og andre prominente slekter, men man kjenner det også i det sammensatte ordet «handelshus», som betegner at en handelsbedrift har blitt eid og drevet av samme familie gjennom generasjoner.^[2][3][4]

Særlig for fyrstelige og adelige slekter gjelder at tilhørighet til huset kan være regulert av en del særlige regler, i en del tilfeller av en egen huslov.^[5] For eksempel kan samtykke til ekteskap fra slektens hovedmann være et vilkår for at arvingene regnes som dynastiske (medlemmer av huset). Det kan være krav til likebyrdige ekteskap.

Eksempelvis er huset Oldenburg navnet på det fyrstehuset (fyrsteslekten) som har regjert i Danmark og Norge det meste av tiden siden 1448/1450.^[1]

Begrepet er også kjent fra romantitler som Huset Buddenbrook, en roman av Thomas Mann der tittelen spiller hen på at i Buddenbrook-slekten – som romanen handler om – representerer hensynet til familien og firmaet som familien har drevet i generasjoner, en verdi som er viktigere enn hensynet til individene som utgjør familien.^[2]

Begrepet hus er hentet fra bygningstypen hus og er brukt i en billedlig forstand.