PROFILPELAJAR.COM

Horus' øye er et gammelegyptisk beskyttelsessymbol, samt et symbol på kongemakt og god helse. Øyet er personifisert i gudinnen Wadjet, (også skrevet Wedjat,^[1]^[2]^[3] eller Udjat,^[4] Uadjet, Wedjoyet, Edjo eller Uto^[5]). Horus' øye er beslektet med Ras øye, tilhørende en annen gud, Ra, men som representerer mange av de samme konseptene.

Navnet Wadjet kommer av wadj, som betyr «grønn»; følgelig har ordet betydningen «den grønne». For antikkens grekere og romere var øyet kjent som uraeus, av egyptisk iaret, «den oppstandne», avledet av bildet av en kobra som reiser seg i selvbeskyttelse.^[6] Wadjet var blant de tidligste av de egyptiske gudeskikkelsene som senere ble assosiert med andre gudinner som Bastet, Sekhmet, Mut og Hathor. Hun var vernegud for Nedre Egypt, og den store Nildelta-helligdommen per-nu falt under hennes beskyttelse.^[6] Hathor avbildes også med dette øyet.^[7]

Begravelsesamuletter var ofte utformet i form av Horus' øye. Horus' øye er det «sentrale innslaget» i syv gull-, fajanse-, karneol- og lasursteins-armbånd funnet på mumien til Shoshenq II.^[3] Wedjaten «hadde til hensikt å beskytte faraoen [her] i etterlivet»^[3] og beskytte mot ondskap. Sjømenn fra oldtidens Egypt og Midtøsten malte ofte dette symbolet på skipsbaugen for å sikre trygg sjøfart.^[8]

Horus

Utdypende artikkel: Horus

Horus var den gammelegyptiske himmelguden som vanligvis ble avbildet som en falk, mest sannsynlig en lanner- eller vandrefalk.^[9] Hans høyre øye, «soløyet», var assosiert med solguden Ra. Øyesymbolet representerer merkene rundt et falkeøye, inkludert «tåremerkene» som kan finnes under øyet. Speilbildet, det vil si venstreøyet, kjent som «måneøyet», representerer månen og guden Djehuti (Thoth).^[10]

I en av mytene river Set ut Horus' venstre øye i kampene om tronen i kjølvannet av Osiris' død. Mesteparten av øyet ble gjenopprettet av enten Hathor eller Thoth (med siste del av øyet muligens erstattet på magisk vis). Da Horus' øye ble gjenvunnet ofret Horus det til faren Osiris, i håpet om å vekke ham til live igjen. Dermed ble ofte Horus' øye brukt til å symbolisere offer, helbredelse, gjenopprettelse, og beskyttelse.^[11]

Som hieroglyf og tegn

Det finnes syv forskjellige hieroglyfer som representerer øyet, hvorav «ir.t» er vanligst på egyptisk, som også har betydningen «å lage eller gjøre», eller «en som gjør».^[5] I egyptisk mytologi var ikke øyet et passivt synsorgan, men mer et middel for handling, beskyttelse eller vrede.

Horus' øye var representert som en hieroglyf, designert som «D10» i Gardiners tegnliste.^[12] Den representeres i Unicode-tegnbolken for egyptiske hieroglyfer som U+13080 (𓂀).^[13]

Aritmetikk og matematikk

Utdypende artikler: Egyptisk brøk og 1/2 + 1/4 + 1/8 + 1/16 + ⋯

På gammelegyptisk var de fleste brøkdeler skrev som en sum av to eller fler stambrøker (en brøk med 1 som teller), der skriftlærde eide svartabeller.^[14] Dermed ville man i stedet for 3⁄4 skrive 1⁄2 + 1⁄4.

Forskjellige deler av Horus' øye var tenkt å ha blitt brukt av gammelegyptere for å representere 1 delt på de første seks potensene av 2:^[15]

Øyets høyreside = 1⁄2

Pupillen = 1⁄4

Øyebrynet = 1⁄8

Øyets venstreside = 1⁄16

Den krumme halen = 1⁄32

Tåren = 1⁄64

Rhind-papyrusen inneholder tabeller med «Horus' øye-brøker».^[16]

Studier i egyptisk matematikk utført fra 1970-årene til i dag har tydelig vist at denne teorien er feilaktig, og Jim Ritter avviste teorien definitivt i 2003.^[17] Utviklingen av symbolene brukt i matematikk, dog liknende de forskjellige delene av Horus' øye, er i dag kjent å være distinkt.

Bildegalleri

En nubisk kongekrone.
Trekasse som avbilder Horus' øyne dekorert med bronse, sølv, elfenbein og gull.
Fajansekrukke. Guden Bes holder øynene.
Amulettsamling ved British Museum (rom 62).
Wadjet-amulett i leirtøy på utstilling hos Louvre, ca. 500–300 f.Kr.
Skarabé hos Walters Art Museum.

Referanser

^ Pommerening, Tanja (2005): «Die altägyptischen Hohlmaße» (Studien zur Altägyptischen Kultur, Beiheft 10), Hamburg, Helmut Buske Verlag
^ Stokstad, Marilyn (2007). «Chapter 3: Art of Ancient Egypt». Art History. Volume 1 (3rd utg.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN 9780131743205. OCLC 238783244.
^ ^a ^b ^c Silverman, David P. (1997): Kapittel 14 «Egyptian Art» i: Ancient Egypt. Duncan Baird Publishers, s. 228.
^ Bongioanni, Alessandro; Croce, Maria, red. (2003): The Treasures of Ancient Egypt: From the Egyptian Museum in Cairo, Universe Publishing, a division of Rizzoli Publications Inc., s. 622. I henhold til forfatterne var Udjat et begrep for amuletter som ble benyttet til formgivningen Horus' øye.
^ ^a ^b Butler, Edward P. «Wadjet». Goddesses and Gods of the Ancient Egyptians: A Theological Encyclopedia. Henadology: Philosophy and Theology. Besøkt 4. oktober 2010.
^ ^a ^b Hart, George (2005): The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, Routledge; 2. utg., ISBN 0-415-34495-6
^ «Lady of the West». Hethert.org. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. januar 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2010. Besøkt 4. april 2008.
^ Freeman, Charles (1997): The Legacy of Ancient Egypt, Facts on File, Inc., s. 91.
^ Wilkinson, Richard H. (2003). The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt. Thames & Hudson. s. 202.
^ «Eye of Horus, Eye of Ra (Udjat, Wedjet)». Symboldictionary.net. Besøkt 17. januar 2012.
^ Pinch, Geraldine (2004). Egyptian Mythology: A Guide to the Gods, Goddesses, and Traditions of Ancient Egypt. Oxford University Press. s. 131–132
^ Allen, James P. (2000). Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs. Cambridge University Press. s. 426
^ http://www.unicode.org/charts/PDF/U13000.pdf Unicode standard for Egyptian hieroglyphs]
^ Zaslavsky, Claudia (1993). Multicultural Mathematics: Interdisciplinary Cooperative-Learning Activities, s. 20. ISBN 9780825121814.
^ Stewart, Ian (2009). Professor Stewart's Hoard of Mathematical Treasures. Profile Books. s. 76–80. ISBN 978 1 84668 292 6.
^ Hilary Wilson (1995). Understanding Hieroglyphs: A Complete Introductory Guide. London: Michael O'mara Books Ltd. s. 165
^ Jim Ritter, «Closing the Eye of Horus: the Rise and Fall of 'Horus-Eye Fractions'», i Under One Sky: Astronomy and Mathematics in the ancient Near East, ed. J. Steele and A. Imhausen, Münster: Ugarit-Verlag, 2002, s. 297-323. Se også: V. Katz (ed.), The Mathematics of Egypt, Mesopotamia, China, India, and Islam: A Sourcebook, Princeton: Princeton University Press, 2007 et E. Robson & J. Stedall (eds.), The Oxford Handbook of the History of Mathematics, Oxford: Oxford University Press, 2009.