PROFILPELAJAR.COM

Hilde Domin
Født	Hildegard Dina Löwenstein; 27. juli 1909; Köln
Død	22. feb. 2006 (96 år); Heidelberg
Beskjeftigelse	Lyriker, oversetter, skribent, romanforfatter
Utdannet ved	Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Ektefelle	Erwin Walter Palm
Søsken	John A. Lorden
Parti	Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet	Tyskland; Den dominikanske republikk
Gravlagt	Bergfriedhof
Medlem av	Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser	13 oppføringer Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1988); Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Baden-Württembergs fortjenstorden (1990); Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (1999); Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983); Ida Dehmel litteraturpris (1968); Nelly Sachs Pris (1983); Jakob Wassermann Prize (1999); Carl Zuckmayer-medaljen (1992); Friedrich-Hölderlin-Preis (1992); Roswitha-prisen (1974); Droste-Preis (1971); Ehrengabe der Heinrich-Heine-Gesellschaft (1972)
	Hilde Domin på Commons

Hilde Domin, egentlig Hilde Palm (opprinnelig Hilde Löwenstein; født 27. juli 1909 i Köln i keiserriket Tyskland, død 22. februar 2006 i Heidelberg) var en tysk dikter og forfatter. Hun hørte til de mest betydelige tyskspråklige diktere i sin tid.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun ble født i Köln som Hilde Löwenstein og var datter av en jødisk advokat, Eugen Siegfried Löwenstein (1871–1942), og hans hustru Paula, født Trier. I 1929 tok hun sin abitur ved et humanistisk gymnaset i Köln. Hun ble også mer politisk engasjert og meldte seg inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands i Köln. Mellom 1929 og 1932 studerte hun i Heidelberg, Köln, Bonn og Berlin. Hun studerte først jus, men begynte senere å studere nasjonaløkonomisk teori, sosiologi og filosofi. Til hennes forelesere hørte Karl Jaspers og Karl Mannheim.

I Berlin vinteren 1930/1931 begynte en mer aktiv politisk kamp, i universitetets forgård kom det til sammenstøt mellom partiene. I Berlin hørte Hilde Löwenstein den 4. desember 1930 Adolf Hitlers viktige tale på Hasenheide. Hun og hennes studiekamerater hadde da lest Mein Kampf, og hun kom til den innsikt «det Hitler hadde beskrevet i Mein Kampf, aktet han også å utføre».^[11]

Karriere

På grunn av den politiske situasjonen emigrerte hun i oktober 1932 med den jødiske vennen og filologi- og arkeologistudenten Erwin Walter Palm til Roma. I 1935 ble hun dr. rer. pol. i Firenze og arbeidet som lærer i språk i Roma frem til 1939. Hun giftet seg med Palm den 31. oktober 1936 i Palazzo dei Conservatori i Roma.

I 1939 flyktet ekteparet til Storbritannia. Det var Hitlers besøk til Roma sammen med den stadig mer opphissede atmosfære som Mussolini nørte opp om, som utøste beslutningen. Hun underviste i språk til 1940 ved St. Aldyn's College. De reiste da til Den dominikanske republikk. I hovedstaden Santo Domingo, der de bodde i 14 år, arbeidet hun som oversetter og arkitekturfotograf. Fra 1947 til 1952 var hun dosent i tysk ved universitetet i Santo Domingo.

I 1954 flyttet hun med mannen hjem til Vest-Tyskland. I 1957 begynte hun å offentliggjøre dikt i tidsskrifter, og fra 1961 virket hun som forfatter og skrev lyrikk og prosa mot opportunisme, dogmatisme og konformisme. Hun begynte etter morens død å dikte under psevdonymet «Domin». Det var etter Den dominikanske republikk, der hun bodde da hun så smått hadde innledet sitt forfatterskap. Hun bodde i Heidelberg frem til sin død.

Domin var en nær venninne av Nelly Sachs, som mottok Nobelprisen i litteratur i 1966. Fra 1960 til 1967 korresponderte de intenst. Hun var også en venn av Hans-Georg Gadamer.

I 1968 offentliggjorde hun Das zweite Paradies, hennes første prosaverk, og en kritisk kjærlighetshistorie som handler om opplevelsen av eksil og hjem.

Hennes selvbiografi beskjeftiger seg med temaer som tap, mot, med håpet og tilegnelsen av noe nytt. Ikke bitter vendte hun tilbake til Tyskland.^{[trenger referanse]} hennes dikt taler av menneskelighet, roper på fred og appellerer til en rettferdig verden.^{[trenger referanse]} Hennes verker er oversatt til 21 språk.

Enkelte verker

Nur eine Rose als Stütze ( 1959 )
Rückkehr der Schiffe ( 1962 )
Hier ( 1964 ), Höhlenbilder ( 1968 )
Von der Natur nicht vorgesehen. ( Selvbiografisk, 1974 )

Utmerkelser

1968 Ida-Dehmel-Literaturpreis, GEDOK –
1971 Meersburger Droste-Preis –
1972 Heine-Medaille –
1976 Rilke-Preis –
1983 Nelly-Sachs-Preis –
1992 Friedrich-Hölderlin-Preis –
1992 Heidelberger Preis für Exilliteratur –
1992 Carl-Zuckmayer-Medaille –
1993 Hermann-Sinsheimer-Preis der Stadt Freinsheim –
1995 Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung
1999 Jakob-Wassermann-Literaturpreis –
1999 Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010997, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000108^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 151514^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 35-36, oppført som Domin, Hilde^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id domin-hilde, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ muse.jhu.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 16. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.hoelderlin-gesellschaft.de, besøkt 11. oktober 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tauschwitz: Dass ich sein kann, wie ich bin. Jahr?, s. 52.