Hilda Sehested (1858–1936) var en dansk pianist og komponist.
Liv og virke
Sehested var datter av arkeologen Niels Frederik Bernhard Sehested og Charlotte Christine Linde (1819–94). Fra 1873 fikk hun pianoundervisning av Christian Horneman i København og fra 1883 av pianisten og musikkpedagogen Louise Aglaé Massart. Fra 1886 studerte hun musikkteori og komposisjon hos Orla Rosenhoff, og fortsatte med enkelte avbrudd å studere med ham fram til hans død i 1905.
De første komposisjonene kom i 1890-årene og var skrevet i en romantisk stil. Av disse ble bl.a. Fantasistykker (1891) og Sonate for Pianoforte (1896) utgitt. Etter morens død flyttet hun med sin søster, historikeren Thyra Sehested, til København.
Etter at forloveden, arkeologen Henry Petersen, døde i 1896, kort tid før bryllupet skulle stått, ble hun så rystet at hun en periode la ned sitt musikalske virke og arbeidet som sykepleier. I 1899 fullførte hun et privat orgelstudium hos organisten ved Frederikskirken, Ludvig Birkedal-Barfod, men fikk ingen fast ansettelse som organist. Hun konsentrerte seg i stadig større grad om komposisjon, blant annet kom en klaversonate og et intermezzo for klavertrio (1904), Suite for cornet i B og klaver (1905) og det sjuende liederheftet, som dels ble oppført av William Michelsen.
I 1911 var hun med å grunnlegge Østerbro Kammermusikforening, og var i flere år foreningens leder. Operaen Agnete og Havmanden etter en libretto av Sophus Michaëlis var planlagt oppført ved Det Kongelige Teater i 1914, men oppføringen ble innstilt som følge av krigen i Europa. Derimot oppførte Peder Gram i 1916 med hell en strykerversjon av Suite for cornet i B, Miniaturer for Orkester og en Rhapsodi. Omtrent på samme tid fullførte hun Kvartet i G og strykekvintetten Ensomme Hyrdedrømme. Morceau pathétique for trekkbasun og orkester ble trykt i Paris. I sine sene verk ble hun mer influert av Claude Debussys impresjonisme.
Av hennes tretten søsken ble brødrene Hannibal og Knud kjente politikere og søsteren Thyra ble en kjent historiker.
