Hermann Starheimsæter (født 2. august1950 i Lærdal) er en norsk forfatter bosatt i Sykkylven. Han debuterte i 1980 med diktsamlingaLungeblæretre. Han har siden gitt ut tre diktsamlinger til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklige dikt/fotoboka Steinskuggar/Stoneshadows (1991) som han gav ut sammen med fotograf Jens Hauge og oversetter Robin Fulton, blir av mange regnet som et høydepunkt i sin sjanger.
De senere årene har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfatter. For sin første roman, den gripende barneskildringen Han gjorde det (1990) fikk han flere priser. Han har siden gitt ut fem romaner til, og utvidet sitt formelle og språklige register for hver bok. I romanene sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressede sinn, sammenbrudd, abnorme sjelstilstander. Ikke minst gjelder dette hans tre siste romaner, Nordvegen (2003), Nattbussen (2007) og Der nåden finst (2012). Disse bøkene er de første i en større serie om språk og galskap.
Blant litteraturkritikere er Hermann Starheimsæter kjent for sin evne til å skildre sansninger og mimoseaktige sinnsstemninger. Han får ofte ros for sine språklige kvaliteter. Språklig kraftverk var ord som ble brukt om hans nest siste bok, Nattbussen.
