Henryk Dembiński
Født		16. jan. 1791[1][2][3] Kraków
Død		13. juli 1864 (73 år) Paris[4]
Beskjeftigelse		Offiser, ingeniør
Far		Ignacy Dembiński
Mor		Marianna Moszyńska
Nasjonalitet		Polen-Litauen Hertugdømmet Warszawa Kongress-Polen
Gravlagt		Cimetière des Champeaux
Utmerkelser		Æreslegionen Sankt Helena-medaljen
Troskap		Polen
Militær grad		General
Deltok i		Folkeslaget ved Leipzig, Slaget ved Dębe Wielkie, Slaget ved Ostrołęka, Slaget ved Kápolna, Slaget ved Timișoara, Napoleonskrigene
Signatur
Våpenskjold
Henryk Dembiński på Commons

Henryk Dembiński (født 16. januar 1791 i Kraków, død 13. juni 1864 i Paris) var en polsk offiser.

Han fikk utdannelse ved ingeniørakademiet i Wien og inntrådte i 1809 i den med franskmennene forbundne polske armé.^{[trenger referanse]}

Han deltok med utmerkelse i de napoleonske felttogene i 1812-13 (slagene ved Smolensk og ved Leipzig) og begav seg deretter som polsk sendemann til Paris, der han forble til Napoleon Is fall.^{[trenger referanse]}

Da det polske opprøret 1830.1831 utbrøt, inngikk han som major i nasjonalhæren og utførte flere bragder, som når han ved Kuslev (25. april 1831) fremgangsrikt forsvarte seg mot en overlegen fiende - etter denne prestasjonen ble han general - og da han etter en rekke bragder fra Litauen banet seg vei til Warszawa. Da Polens situasjon var som verst, ble Dembiński for seksti timer utsett til øverstkommanderende i Jan Zygmunt Skrzyneckis sted.^{[trenger referanse]}

Etter Warszawa var falt og alt håp for Polen var ute, begav han seg til Dresden og så til Paris, der han var svært aktiv i det polske eksilmiljø.^{[trenger referanse]}

I 1843 gikk han i Muhammad Ali Pasja av Egypts tjeneste, og hjalp ham med reorganiseringen av den egyptiske hær. Men ikke etter så lang tid vendte han tilbake til Paris.^{[trenger referanse]}

I 1849 fikk Dembiński overkommando over den ungarske hær, men måtte ta avskjed fra denne oppgaven etter det tapte slaget ved Kapolna 26.–28. februar samme år. I juni samme år fikk han kommando over den ungarske nordarméen, tapte sammenstøtene ved Szöreg (5. august) og ved Temesvár (8. august), og flyktet til Tyrkia (Det osmanske rike).^{[trenger referanse]}

I Det osmanske rike gikk han og en rekke andre prominente polske offiserer i sultan Mahmud IIs tjeneste.^{[trenger referanse]}

I 1850 slo han seg ned i Paris.^{[trenger referanse]}

• Mein Feldzug nach und in Litauen und mein Rückzug von Kurszany nach Warschau. (Hrsg. von Spazier, Leipzig 1832)
• Mémoires. (Paris 1833)
• Denkwürdigkeiten über den ungarischen Krieg 1848 und 1849. (das. 1849)
• Memoiren über den Aufstand von 1830 bis 1831. 2 Bde. (Poln., Krakau 1878)

Dembiński utgav på frans Mémoires sur la campagne de Lithuanie (1832) og Coup d'œil sur les derniers événements de la revolution de Pologne (1837).^{[trenger referanse]}