Henry van de Velde
Født		3. apr. 1863[1][2][3][4] Antwerpen[5][6][4]
Død		25. okt. 1957[7][8][9][10] (94 år) Zürich[11][6] Oberägeri[12][4]
Beskjeftigelse		Arkitekt, designer, kunstmaler, universitetslærer, ingeniør, interiørarkitekt, smykkedesigner, møbeldesigner
Utdannet ved		Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen Universitetet i Gent
Ektefelle		Maria Van de Velde
Nasjonalitet		Belgia[4][13][6][14] Tyskland
Gravlagt		Tervuren Communal Cemetery
Medlem av		Deutscher Werkbund Les XX (1888–)
Felt		design[15] arkitektur[15]
Periode		Art nouveau, modernisme
Kjente verk		Boekentoren, Kröller-Müller-museet, Villa Bloemenwerf, National Institute for Technical Education Leuven
Beskyttere		Universitetet i Gent
Henry van de Velde på Commons

Henry Van de Velde (født 3. april 1863 i Antwerpen i Belgia, død 15. oktober 1957 i Zürich i Sveits) var en belgisk maler, arkitekt og interiørarkitekt. Van de Velde og Victor Horta betraktes som to av de mest betydningsfulle grunnleggerne av og representantene for stilarten art nouveau i Belgia.

Henry van de Velde var det sjette barnet i en søskenflokk på åtte. Faren, den velstående apotekeren Guillaume Charles van de Velde, organiserte også festivaler for kjente internasjonale komponister.

I 1882 studerte Henry van de Velde maleri i Antwerpen hos Charles Verlat. I 1884-1885 fikk han undervisning hos portrettmaleren Émile Auguste Carolus-Duran i Paris.

Han malte i neo-impressionistisk stil; i 1889 ble han medlem av den Brüssel-baserte kunstnergruppen «Les Vingt» (De tyve), som også omfattet billedhuggeren Auguste Rodin og malerne James Ensor og Paul Signac.

I 1892 ga han opp malerkunsten og henga seg til dekorasjon og arkitektur. Han eget hus, Bloemenwerf i Uccle, var inspirert av arts and crafts-bevegelsen. Han tegnet også interiører og møbler for den innflytelsesrike utstillingen "Art Nouveau", som ble organisert av Samuel Bing i Paris i 1895. Van de Velde var en av de første arkitektene og møbelformgiverne som arbeidet i den abstrakte stilen med svungne linjer som kom til å kjennetegne art nouveau.

I 1907 ble han invitert til Trondheim for å designe et kontor ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum; rommet er bevart og er i dag et av museets permanente attraksjoner.

Omkring århundreskiftet tegnet Van de Velde flere bygninger i Tyskland, deriblant Folkwang Museum i Hagen (i dag huser bygningen Karl Ernst Osthaus-Museum). Han ble også grunnleggeren av Kunstgewerbeschule og kunstakademiet i Weimar, forløperen til Bauhaus-skolen som ble videreutviklet av Walter Gropius. Dessuten var Van de Velde nært knyttet til Deutscher Werkbund.

Under første verdenskrig bodde han i Sveits og i Nederland, hvor han tegnet Kröller-Müller Museum i Otterlo. Fra 1926 til 1936 var Van de Velde professor ved Universitetet i Gent, hvor han ble arkitekt for universitetsbiblioteket (det såkalte Boekentoren eller Boktårnet).

• 
  Villa Bloemenwerf
• 
  Stol
• 
  Originalinteriøret som Henry van de Velde tegnet til Boktårnet
• 
  Boktårnet
• 
  Tyskland: Villa Esche

• Van de Velde kronologisk biografi