Her ser vi Henrich Gerners gate 19 fra gaten. Dette er baksiden av Henrich Gerners gate 19. I bakgården ser vi det eldste preget.Her ser vi på kartet fra1885, Henrich Gerners gate 19. I 1885 så hadde huset nr. 16.
Henrich Gerners gate 19 er en gammel bygård oppført på 1700-tallet som ligger i Moss sentrum, Viken.[1]Henrich Gerners gate hadde også navnet Storgaden og Nygaden tidligere, men i 1882 fikk denne delen av gaten navnet Henrich Gerners gate, oppkalt etter Henrik Gerner.[2]Bygården ble bygget i 1808 og var en av mange gårder som ble oppført umiddelbart etter bybrannen i 1807.[3] Eiendommen har eksistert før dette årstallet ettersom vi vet at høker Jens Larsen Jerndal var oppført som eier i 1787 av eiendommen,[1][4] Henrich Gerners gate 19 har gjennom årene fått forskjellige eiere, hovedsakelig mølleeiere og møllemestere.
Historie
Høker Jens Larsen Jerndal var eier av Henrich Gerners gate 19 i 1787, som da het Storgaden 39 og 40 (ble slått sammen til en).[5] Her bodde han sammen med kona og sønnen, Christian Jensen Jerndal. Familien arvet bygården etter hverandre.[1][6]
Senere i 1834 ble eiendommen solgt til møller Nicolai Wessel (står oppført som eier i matrikkelen fra 1835)[5], da den fikk navnet Wesselgården og adressen Nygaden 39[6]. N. Wessel var gift med Helene Wessel og hadde en sønn med navnet Nescor Herman Petter.[7][6] Etter at Nicolai Wessel døde i 1840[7], overtok enken hans gården som står oppført som eier i matrikkelen fra 1841.[8] Da eide hun Haagensens Møllebrug samme året.[9] Helene Wessel giftet seg på nytt med Hans Wold.[6]
I 1860 ble gården byttet i makeskifte med møllemester Schwabe, og senere eid av Albrecht H. Beck og hans familie.[7] Albrecht H. Beck står oppført som eier i matriklene fra 1868 og 1884[10],[11] og eide den til begynnelsen av 90-årene.[6]Her bodde han sammen med sin kone, Marie Beck, og barna som het Margrethe, Thomas, Jacob og Albrecht Beck.[12]
I folketellingen fra 1885 står Rasmus Jørgensen oppført som eier[13], også i matriklene fra 1893 og 1897[14][15]. Da endret adressen seg til Henrich Gerners gate 16.[14]Her bodde R. Jørgensen sammen med sin familie. Han var en velstående dansk mølleeier og eide Kloster mølle fra 1887 til 1895, men han solgte den i 1898 til Moss Aktiemøller[16].[9] Han var gift med Jenssine Mekaline Jørgensen som også opprinnelig var fra Danmark, og de hadde to barn som het Kristine og Christian Jørgensen.[13]
Ifølge panteregisteret, ble eiendommen solgt til Carl Andresen Sukke i 1914.[17] Han var en agent, gift med Maren Sukke og hadde tre barn.[18]Videre ble den solgt til vognmann Karl Anthon Larsen.[6] Karl A. Larsen står som eier i matriklene fra årene 1919[19], 1920[20], 1923[21] og 1933[22], i tillegg står han i folketellingen fra 1930[23]. Han var gift med Janne Larsen og de hadde fire barn sammen som het Johannes, Abraham, Ruth og Ester Larsen.
I forbindelse med informasjonen som er samlet, kan vi se en sammenheng mellom eierne av Henrich gerners gate 19 og den økonomiske situasjonen deres. Vi ser i folketellingen fra 1870 at Albrecht Beck var eier og bodde i hele bygningen[12], da det ikke var delt i fire leiligheter. Det viser oss at Beck var en velstående brukseier. Folketellingene fra 1885 og 1900 viser at Jørgensen var eier av leilighet nr.1 og mølleeier[24]. I 1930 så var Karl Larsen eier av leilighet 1 og vognmann[25]. 1800-tallet, sammenlignet med senere perioder så er det ikke tvil om at flest nordmenn var fattige og levekårene var dårlig. De fleste nordmenn levde så vidt over sultegrensen og boligene var trange. Forbedringene med levekårene kom mellom 1830 og 1870.[26] Når våre eiere av leilighet nr. 1 kommer i bildet så er det slik at økonomien har allerede vokst og levekårene har bedret seg sterkt. Årsaken til den fremgangen er industrialiseringen, eksportnæringene og skipsfarten.[26] Beck, Jørgensen og Larsen hadde høy status i samfunnet og hadde barn som stort sett var sjømenn eller møllere. Vi kan se på folketellingene at eierne hadde tjenestepiker og tjenestegutter[27], men Karl Larsen var et unntak i forhold til kildene.[25] Årsaken til det kan være at han var en vognmann og ikke en mølleeier/brukseier som de tidligere eierne. Eierne av eiendommen bodde alltid i leilighet nr.1, som hovedsakelig var velstående.
Ludvig Ragnvald Jansen: født 1879 i Østre Aker, var auksjonarius (leder auksjoner).
Kristine Olava Jansen: født 1878 i Rygge, var husmor.
Barn:
Lilly Kristine Jansen: født 1905 i Jeløy, var syerske.
Astrid Jansen: født 1907 i Jeløy, var syerske.
Trygve Jansen: født 1909 i Jeløy, var baker.
Johannes Jansen: født 1910 i Jeløy, var visergutt.
Magnhild Jansen: født 1912 i Jeløy, var syerske.
Leilighet 4:
Abraham Kristiansen: født 1893 i Vestby, var gjærarbeider.
Barn:
Ruth kristiansen: født 1919 i Rygge.
Odd Kristiansen: født 1921 i Rygge.
Maritt kristiansn: født 1922 i Rygge.
Tjenestepiker:
Borda Hansen: født 1897 i Vestre Aker, var husholderske (kvinne som styrer en husholdning).[25]
Byggestil
I dag er rekkehuset rødt på forsiden av huset vendt mot henrich gerners gate, og lys/pastel grønn på baksiden. Bygningen er hovedsakelig laget av tre og stein. Som man kan se på bilde nr. 3 (bildet av bakgården) så er bakken laget av brostein og dekket av mose, som tyder på at bakgården er svært gammel[3]. Bakgården er altså det eldste preget vi kan finne ved eiendommen. I folketellingen fra 1900 så er eiendommen beskrevet som et to etasjers bygning med fire leiligheter og et skur.[24]Bygården blir fortsatt brukt som bolig i dag.
