Borgengården
Bilde av Henrich Gerners gate 17 tatt i 2021.
Beliggenhet
Adresse		Henrich Gerners gate 17
Land		Norge
Strøk		Møllebyen
Område		Østfold
Sted		Moss
Historiske fakta
Eier(e)		Spabo Eiendom AS[1]
Påbegynt		1807
Ferdigstilt		1808
Bygningsdata
Etasjer		2
Kart
Henrich Gerners gate 17 59°26′18″N 10°40′01″Ø

Henrich Gerners gate 17, også kalt Borgengården, er en bygning som ble bygd på 1700-tallet i Henrich Gerners gate i Moss sentrum. Huset har hatt forskjellige adresser opp gjennom tidene. Da huset først ble bygget, hadde det adressen Storgata 38. Storgata ble forkortet i 1882, ved at en del av gateløpet ble oppkalt etter forretningsmannen Henrich Gerner.^[3][4][5] I forbindelse med dette fikk huset adresse til Henrich Gerners gate. Husnummeret var først 59, deretter 15, og til slutt 17.

Huset inneholder fem leiligheter, på to etasjer med en bakgård/hage fra folketelling i 1900.^[6][7] Arealet til bygningen med bakgården er 748,3 m².^[8] Huset på denne adressen har vært beboelseshus fra 1700-tallet til midten av 1900-tallet. Alle bygårdene ble vernet i medhold av Plan- og bygningsloven den 13. desember 2017.^[6]

Borgengården ble bygd på 1700-tallet og fikk navnet Borgengaarden av garver Guldbrand Knudsen Borgen i 1784.^[9] Bygningen ble bygget nær Mosseelva for arbeidere som jobbet på fabrikkene langs elva. Borgengården ble brukt av møllemestere, sagbruksarbeidere og andre håndverkere.^[6][10]

Natt til den 24. mai 1807 oppstod en bybrann i Moss der Borgengården var en av de 34 bygårdene som ble totalskadet.^[11] Bybrannen oppstod i en av tekstilfabrikkene i Gernergården.^[12] Brannen beveget seg raskt østover og opp Briskebakken.^[11] Videre bredte den seg oppover Henrich Gerners gate, Møllergata, Kongensgate og strøket opp mot Bjerget.^[11] Brannen resulterte i at rundt 200 personer ble husløse.^[11] Ulike kilder opplyser om at brannen oppstod fra en av tobakksfabrikkene i Gernergården, dette er feil da historien om Henrich Gerner forteller at han eide en tekstilfabrikk i årene før brannen.^[12] Det var nemlig slik at tekstilfabrikken hadde tatt fyr og brant til grunnen, og etter brannen fikk han en mulighet til å starte en tobakksfabrikk.^[12] Han klarte dette ved hjelp av lukrative avtaler med det militære.^[12]

Borgengården ble gjenoppbygget i 1808.

Bygården er bygget av tre, i likhet med de andre byggene i samme gate. Selv om bygget er blitt modernisert, kan man likevel se spor av empirestil.^[10] Huset ble oppført i den tidlige empirestilen, som slo igjennom tidlig på 1800-tallet og betegnet sluttfasen av klassisistisk arkitektur.^[13] Kjennetegn ved empirestilen er enkelhet og symmetri. Husveggene skulle dermed være lite dekorert, og rette linjer spilte en stor rolle.^[14] Vinduene skulle også helst være rektangulære og passe inn i inndelinger i veggen.^[14]

Utover dette kan man se at bygget er modernisert i sveitserstil,^[6][10] noe som oppstod i store deler av den nordeuropeiske trearkitekturen i 1800- og 1900-tallet. Typiske trekk ved sveitserstilen er at huset skulle være hevet på grunnmuren og at man også skal ha store takutstikk som vil beskytte veggene for nedbør.^[15] I tillegg skulle det være en fremhevning av gavler og store vinduer som slapp inn lys og ga gode utluftningsmuligheter.^{[trenger referanse]}

Da huset hadde adressen Storgata 38 hadde Nils Samuelsen Tane bodd i huset frem til det ble solgt til garver Gulbrand Knudsen Borgen i 1784.^[9] Gulbrand Borgen bosatte seg i huset sammen med sin kone Anne Petronelle Bergh, sin søster Bergithe Knudsdatter Borgen og sin nevø Knud Larssen. Det bodde også fire tjenestefolk i garverens husstand: Carl Knudsen Lindblad, Christen Bentsen Næsted, Christen Nielssen og Inger Marie Olsdatter.^[16][17]

Senere fikk huset en ny eier. Anton Nygaard, født i 1826 er oppført som eier i folketellinga i 1889. I folketellingen i 1900 bodde Anton i huset med sin kone Ellen Sofie Nygaard og sin datter Gudrun.^[18] Da var det fem leiligheter i huset; Anton bodde i den ene leiligheten og leide ut de fire andre.^[7]

Leilighet nummer 2

Leietager Alfred Haakensen bodde her med sin kone Marie Haakensen, deres to sønner Einar Haakensen og Milton Marvel Haakensen og datteren Aagot Johanne Haakensen.^[19]

Leilighet nummer 3

Leietager Johan Alfred Sanne bodde i den tredje leiligheten med sin kone Anna Sanne, de tre døtrene Frida Anitta Sanne, Meta Elnore Sanne og Agnes Junine Sanne, og de to sønnene Arthur Johan Sanne og Alf Einar Sanne.^[20]

Leilighet nummer 4

Leietager Petter Hansen bodde i leilighet fire med sin kone Sofie Hansen, deres datter Signe Natalie Hansen og deres tre sønner Julius Oskar Hansen, Rudolf Martinius Hansen og Petter Sesar Hansen.^[21]

Leilighet nummer 5

Den siste leiligheten var leid ut til Laurits Marinius Fredrik Andreassen, hans kone Nikoline Johannessen, deres to døtre Marie Hansen og Theokara Laurentie Lauritsen og de to sønnene Harald Andreas Lauritsen og Johannes Lauritsen.^[22]

I folketellingen i 1910 er huset oppført som fire leiligheter. Anton Nygaard og Ellen Sofie Nygaard bor fortsatt der og leier ut de tre andre leilighetene.^[23][24] I løpet av de årene flyttet noen ut og noen inn. I leilighet to har husmor Ranghild Olsen flyttet inn med sine to døtre Aslaug Johannessen og Anna Sambæk.^[25] Husmor Hansine Olsen bor i leilighet tre med sine to sønner John Harri Bredahl og Reulf Løchen, og sin datter Margit Elfrida Nilsen.^[26] I leilighet fire bor fortsatt ekteparet Haakensen, men ektefellene er oppført med doble fornavn i den nye folketellingen: Martin Alfred Haakensen og hustru Bærta Marie Haakensen er registrert som beboere i leiligheten sammen med syv barn. Siden folketellingen i 1900 har de fått sønnen Velfred Rossing Haakensen og tre døtre til: Dolly Berglioth Haakensen, Natty Elisabet Haakensen og en nyfødt datter.^[27]