PROFILPELAJAR.COM

Helleristningene på Hell
Land	Norge
Høyde o.h.	43 meter
	; Helleristningene på Hell; 63°26′41″N 10°54′22″Ø
	Helleristningene på Hell på Commons

Helleristningene på Hell er et felt med helleristninger fra steinalderen på sørvestsiden av Steinmohaugen på Hell i Stjørdal, Trøndelag. Ristningene ble oppdaget i 1895, og først beskrevet av Knut Henrik Lossius fra Trondheim i 1898.

Figurene forestiller reinsdyr, og tilhører veideristningene. Det spesielle med dette feltet er at figurene er skåret inn i den bløte bergarten – ikke hugget inn som vanlig. Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken daterer feltet til 3800 f.Kr.,^[1] mens andre mener at feltet kan være eldre.^[2]

Stedet og funnet

Ristningsfeltet ligger på den sørvestre siden av Steinmohaugen, med utsikt mot fjorden. Steinmohaugen er en 63 meter høy bergknaus som stikker opp ved foten av Gjevingåsen. I skaret mellom Gjevingåsen og Steinmohaugen er det i nyere tid etablert et boligfelt. Skaret går opp til 40 meter over havet, slik at det må ha vært et sund her på den tida da ristningene ble skåret inn i berget.^[3]^[4] Da ville ristningene på Steinmo-holmen ha stått som en synlig og tydelig markering for den som kom sjøveien sørfra.^[3] Helleristningene på Tønsåsen (Lånke I-V^[5]) ligger på samme måte i terrenget, med samme forhold mellom en liten ås og tidligere strandlinje.^[6]

Feltet består av to deler. Den øverste delen består av to store dyrefigurer og noen ornamenter, og ble gjort kjent for allmennheten i 1895.^[2] Den ble første gang beskrevet av læreren Knut Henrik Lossius fra Trondheim i 1898.^[7] Lossius var medlem av Vitenskapsselskapet i Trondheim. I 1907 ble feltet undersøkt av den svenske arkeologen Gustaf Hallström, som påviste de to øverste dyrefigurene på den nederste delen av feltet.^[8]^[9] Resten av nederste del ble oppdaget i 1930, og første gang beskrevet av arkeologen Theodor Petersen fra Vitenskapsmuseet i 1931.^[9]

Ristningsflaten er en bortimot loddrett bergvegg i fylittskifer. Den øverste delen av feltet er helt loddrett, mens den nederst halvdelen er litt slakere.^[10] Det er en brytning i bergflatens vinkel på den nederste delen. Ristningsflaten er lagt på tvers av lagdelingen i den løse skiferen, og den ristningsflaten som er kjent, er etter alt å dømme det eneste stedet på berget som det er mulig å riste bilde på.^[11] Professor Gutorm Gjessing trodde også at ristningsflaten kan ha vært større tidligere, men at deler av den har forvitret og erodert.

Det er vanlig å omtale feltet som bestående av to deler, de øvre og de nedre figurene.^[12] Theodor Petersen skrev imidlertid i 1931 at «ristningene på Hell faller således i tre avdelinger: Den øvre ristningsflate med de to store rener og de geometriske tegninger, dernest de to mindre rener på den lave, loddrette avsats og endelig renene på den fremskytende hylle nedenunder.»^[9]

Beskrivelse av figurene

Den øverste delen av feltet består av to store dyr, og et felt med et bånd av geometriske mønster. Dyrefigurene kan artsbestemmes som rein, både ut fra gevirformen, og fordi ragget under halsen er tydelig markert.^[3]^[7] Dyrefiguren til venstre er 183 cm lang, og 83 cm høy over forbeinet. Dyrefiguren til høyre er 166 cm lang og 105 cm høy.^[11]

Mønsteret til høyre for dyrene består av seks rombeformede figurer fylt med parallelle linjer. Feltet er avskallet i kanten av dette mønsterfeltet, så det kan ikke utelukkes at mønsterfeltet opprinnelig har vært større.^[11]

To meter nedenfor de største dyrene er det en annen gruppe figurer. Her finnes ni dyrefigurer som er mindre enn de to øverste figurene, og på det meste er 70 cm lange.^[2] Disse figurene er også enklere og mer skjematisk utført enn de store dyrefigurene.^[2] De minste figurene er bare 17 og 22 cm lange.^[9]

Alle dyrene er tegnet i kontur, og de ulike delene av kroppsflaten er delt inn med rette linjer.^[13] De innvendige linjene i kroppsflaten har blitt forsøkt forklart som at beinkonturene er ført helt opp gjennom kroppen.^[7]^[11]

De aller fleste helleristninger i Norge er hogd eller banket inn i berget. Helleristningene her på Hell er et unntak; de er skåret inn i berget med en skarp kniv. Berget her er så mykt at arbeidet kan være gjort med en flintkniv.^[3] Linjene har derved fått et helt triangulært tverrsnitt, og er skarpe i bunnen.^[11] Denne teknikken kan også være forklaringen på at linjene er stivere, og at dyrekroppene oppleves som mindre naturalistiske enn ved andre ristninger fra den samme perioden. Feltet ble lenge ansett som den eneste helleristningen i Norge som er skåret,^[14] men denne teknikken er også funnet på andre felt i Trøndelag, og i Jämtland.^[13]

Overblikk og tolkninger

Professor i arkeologi, Kalle Sognnes, har pekt på at landskapet ved haugen ikke virker som en god fangstplass eller som utgangspunkt for faktisk jakt. Han har i stedet antydet at stedet kunne brukes som sjamanens tilfluktssted, eller som arena for overgangsriter.^[15]^[16]

Sognnes og andre har også pekt på at bergkunsten må ha vært synlig på god avstand for den som kommer i båt langs den daværende strandlinja, og at bergkunsten kan ha vært en synlig og tydelig markering for tilreisende og forbipasserende.^[3]^[17] Slike markeringer kan ha vært en metode å manifestere en stammes eller gruppes tilstedeværelse. Noen helleristningsforskere antyder at de avbildede dyrene kan ha vært totemdyr for en stamme/gruppe.^[2]

Når det gjelder det rombeformede «båndet» eller mønsteret, er dette ikke sikkert forklart. Sognnes foreslår at «hallusinasjonene til sjamaner i transe kan være opprinnelsen til de mange geometriske mønstrene blant helleristningene.»^[16] Gjessing har på sin side sammenlignet med symbolske bildeframstillinger i sin tids «etnografiske, primitive kunst», og mener at de geometriske mønstrene kan være stiliserte, symbolske framstillinger av dyr eller situasjoner.^[18]

Området i dag

Helleristningene på Hell er tilrettelagt med skilting. På grunn av terrenget ved Steinmohaugen er den eneste adkomsten gjennom boligfeltet som ligger rett sør for haugen.

Feltet inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.^[19] Motiv fra bergkunsten her ble brukt på det første kjentmannsmerket for Stjørdalregionen i 2004.^[20] Feltet har vært utsatt for hærverk.^[21]

Referanser

^ Heidrun Stebergløkken. Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv. Doktoravhandling NTNU, 2016. (pdf)
^ ^a ^b ^c ^d ^e Kjell Brevik: Helleristningene på Hell; «Fortelling», Digitalt museum
^ ^a ^b ^c ^d ^e Sognnes Det levende berget,1999; side 24, 82
^ Sveian, Harald (1995). Sandsletten blir til : Stjørdal fra fjordbunn til strandsted. Norges geologiske undersøkelse. s. 47. ISBN 8273851664.
^ (no) «Lånke 1, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
^ Sognnes Helleristninger i Stjørdal,1999; side 7-11, 40
^ ^a ^b ^c Lossius 1898
^ Hallström 1908
^ ^a ^b ^c ^d Petersen 1931
^ Sognnes 1983
^ ^a ^b ^c ^d ^e Gjessing 1936
^ (no) «Hell, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
^ ^a ^b Gro Mandt og Trond Lødøen. Bergkunst : helleristningar i Noreg. Samlaget, 2005. ISBN 9788252162271. Side 101-102
^ Norheim, Olav (1997). Bilde i berg : helleristningar i Norge. Samlaget. s. 19. ISBN 8252149928.
^ Kalle Sognnes (1993). «Hell, Stjørdal». Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer. Verdal: Stiklestad Nasjonale Kulturhus. s. 15-17. ISBN 8291350000.
^ ^a ^b Kalle Sognner. «Fortidens religioner». I: Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350. Redigert av Ida Bull. Tapir forlag, 2005. ISBN 978-82-519-2001-8. Side 173
^ Sigmund Kinn Alsaker. «Steinalderen». I: Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350. Redigert av Ida Bull. Tapir forlag, 2005. ISBN 978-82-519-2001-8. Side 55
^ Gjessing 1936, side 147
^ Helle Vangen Stuedal. «Bergkunstreisen i Trøndelag»; Spor; 2020, nr 2
^ Kjentmannsmerket; Spennende kulturhistorisk skattejakt i Stjørdalsregionen; kjentmann.no
^ Kalle Sognnes (2010). «Bilder på berget». I: Se Trøndelag! : kunst og visuell kultur i midten av Norge. BInd 1: Kunsten før kunsten. Tapir akademisk forlag. Side 73-108. ISBN 978-82-519-2617-1

Litteratur

Knut Henrik Lossius (1898). «Antikvariske notiser fra Nordre Trondhjems amt». Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring. s. 142–145.
Gustaf Hallström (1907). «Hällristningarna kring Trondhjemsfjorden». I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1907. (pdf)
Gustaf Hallström (1907). «Hällristningar i norra Skandinavien» I: Ymer. (Ymer 1907; skannede boksider hos runeberg.org)
Gustaf Hallström (1908). «Nordskandinaviska hällristningar. 2: De norska ristningarna». I: Fornvännen. (pdf)
Gustaf Hallström (1909). «Nordskandinaviska hällristningar. 2: De norska ristningarna; del 2». I: Fornvännen. (pdf)
Theodor Petersen (1922). «Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger?». Naturen. s. 88-108.
Theodor Petersen (1931). «Nyopdagede renfigurer på helleristningene ved Hell». DKNVS Forhandlinger. 4. Trondheim.
Gutorm Gjessing (1936). Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Aschehoug. s. 103-114.
Gustaf Hallström (1938). Monumental art of northern Europe from the stone age. I. The Norwegian localities. Stockholm: Thule förlag
Jon Leirfall (1970). «Helleristningene i Stjørdalen». Stjørdalsboka. Bind 1: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Del 1. s. 193-207.
Kalle Sognnes (1983). Helleristninger i Stjørdal. Bind 2 : Stjørdal og Lånke sogn. Vitenskapsmuseet. s. 22–23. ISBN 8271263641.
Kalle Sognnes (1988). «Helleristningsmuseum i Trøndelag?». Årbok for Nord-Trøndelag historielag. s. 103–114.
Kalle Sognnes (1999). Det levende berget. Trondheim: Tapir forlag. s. 82. ISBN 8251915201.
Kalle Sognnes (1999). Helleristninger i Stjørdal. Stjørdal museum. ISBN 8299517508.

Eksterne lenker

(en) Hell rock art Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «Hell, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kjell Brevik: Helleristningene på Hell; «Fortelling», Digitalt museum
Billeder fra Stjørdal; heimskringla.no
Hell; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net

[hs16-1] Heidrun Stebergløkken. Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv. Doktoravhandling NTNU, 2016. (pdf)

[dm-2] Kjell Brevik: Helleristningene på Hell; «Fortelling», Digitalt museum

[s99a-3] Sognnes Det levende berget,1999; side 24, 82

[4] Sveian, Harald (1995). Sandsletten blir til : Stjørdal fra fjordbunn til strandsted. Norges geologiske undersøkelse. s. 47. ISBN 8273851664.

[5] (no) «Lånke 1, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[s99b-6] Sognnes Helleristninger i Stjørdal,1999; side 7-11, 40

[l98-7] Lossius 1898

[8] Hallström 1908

[p31-9] Petersen 1931

[s83-10] Sognnes 1983

[g36-11] Gjessing 1936

[12] (no) «Hell, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[gro-13] Gro Mandt og Trond Lødøen. Bergkunst : helleristningar i Noreg. Samlaget, 2005. ISBN 9788252162271. Side 101-102

[14] Norheim, Olav (1997). Bilde i berg : helleristningar i Norge. Samlaget. s. 19. ISBN 8252149928.

[15] Kalle Sognnes (1993). «Hell, Stjørdal». Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer. Verdal: Stiklestad Nasjonale Kulturhus. s. 15-17. ISBN 8291350000.

[ks05-16] Kalle Sognner. «Fortidens religioner». I: Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350. Redigert av Ida Bull. Tapir forlag, 2005. ISBN 978-82-519-2001-8. Side 173

[17] Sigmund Kinn Alsaker. «Steinalderen». I: Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350. Redigert av Ida Bull. Tapir forlag, 2005. ISBN 978-82-519-2001-8. Side 55

[18] Gjessing 1936, side 147

[19] Helle Vangen Stuedal. «Bergkunstreisen i Trøndelag»; Spor; 2020, nr 2

[20] Kjentmannsmerket; Spennende kulturhistorisk skattejakt i Stjørdalsregionen; kjentmann.no

[21] Kalle Sognnes (2010). «Bilder på berget». I: Se Trøndelag! : kunst og visuell kultur i midten av Norge. BInd 1: Kunsten før kunsten. Tapir akademisk forlag. Side 73-108. ISBN 978-82-519-2617-1

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

PROFILPELAJAR.COM

Helleristningene på Hell

Stedet og funnet

Beskrivelse av figurene

Overblikk og tolkninger

Området i dag

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Read other articles:

Ottomar Anschütz

يورغن بيبينبورغ

David Price (baseball)

ACRIMSAT

Friedrich Pollock

Soul on Fire

Халкидонское христианство

After Innocence

大字 (数字)

大字 (数字)

Little Harwood

Pro League 2011-2012

アプリケーションソフトウェア

Tornado Alley

Major Arena Soccer League

2023–24 Liga Primera de Nicaragua

Municipio de Benito Juárez (Guerrero)

شمال لاس فيغاس

1940 United States presidential election in Alabama

Peace Agreement of Hat Yai (1989)