Stort fortjenstkors for finsk idrett[3] Finnish Olympic Cross of Merit, First Class[3] Cross of Liberty, 3rd Class[3] Cross of Liberty, 3rd Class[3] Cross of Liberty, 4th Class[3] Ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[3] Vinterkrigens minnemedalje[3] Memorial medal of the Continuation War[3]
Han var med i hele fem OL for Finland. Han deltok i sitt første OL i 1928 i Amsterdam, der han vant bronse i bøylehest. Han kom på sjetteplass sammenlagt, og det finske laget kom på femteplass i lagkonkurransen.
I neste OL, i 1932, fikk han fire medaljer. Finland fikk bronse i lagkonkurransen, og individuelt fikk han sølv i svingstang og bronse i skranke og i mangekampen. I tillegg kom han på sjetteplass i frittstående og syvendeplass i bøylehest og ringer. I svingstang fikk han samme poengsum som sin landsmann Einari Teräsvirta, men det finske laget besluttet at Savolainen skulle få sølvet, og Teräsvirta bronsen.
Under OL i Berlin i 1936 fikk han én medalje; bronse i lagkampen. Denne gangen kom han på niendeplass sammenlagt, etter bl.a. femteplass i svingstang, syvendeplass i skranke og åttendeplass i ringer. Han ble nest best av finnene; Martti Uosikkinen ble lagets bestemann på delt femteplass sammenlagt.
Etter andre verdenskrig deltok han i ytterligere to OL; i 1948 og 1952. I 1952 var han 44 år gammel, noe som gjorde ham til den eldste medaljevinneren i denne olympiaden. Han var også den eldste deltakeren av de 319 deltakerne i turn i denne olympiaden. Det var også Savolainen som avla den olympiske ed under åpningsseremonien i dette OL-et.[4] Han vant medaljer i begge disse etterkrigsolympiadene; han vant gull i bøylehest i 1948, delt med sine to landsmenn Veikko Huhtanen og Paavo Aaltonen. Selv om de tre finnene delte gullmedaljen i bøylehest i 1948, fikk de to italienerne Luigi Zanetti og Guido Figone tildelt hhv. sølv- og bronsemedalje, til tross for at de kom på fjerde- og femteplass. I tillegg vant finnene bronse i lagkonkurransen.
I sitt siste OL fikk han bronse i lagkampen, og fikk fjerdeplass i svingstang som beste resultat individuelt.
I VM-sammenheng har han én medalje; han var med på det finske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i 1950, der Sveits vant på hjemmebane.[5]