Hector Boece

Hector Boece
Samtidig portrett, ukjent maler
Født1465[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dundee
Død1536[1][4][2][5]Rediger på Wikidata
Aberdeen
BeskjeftigelseForfatter, universitetslærer
Embete
Utdannet vedUniversity of St Andrews
Paris Universitet
Collège de Montaigu
NasjonalitetKongeriket Skottland
SpråkLatin,[6][7] skotsk

Hector Boece (noen ganger stavet Bøthius, Boethius eller Boyce) (14651536) var en skotsk filosof, historiker og forfatter.

Han ble født i Dundee, hvor han gikk på skole. Senere dro han til utlandet for å studere ved Universitetet i Paris, hvor han blant annet møtte Erasmus av Rotterdam, som han ble en nær venn av mens de begge var studenter ved det spartanske Collège de Montaigu under reformrektoren Jan Standonck, og hvor Boece siden ble sekretær. Ved 1497 var han blitt forfremmet til professor i filosofi ved universitetet.

I 1500 ble han overtalt til å forlate Paris til fordel for Aberdeen, gjennom et sjenerøst finansiert tilbud om å bli den første rektor ved det nylig etablerte Universitetet i Aberdeen, grunnlagt på befaling av kong Jakob IV av Skottland av William Elphinstone, biskop av Aberdeen, under autoritet av en pavelig bulle utstedt av pave Alexander IV.

Fra da av samarbeidet Boece tett med Elphinstone om å opprette det nye universitetet, og fra 1505 ble regulære forelesninger gitt ved King's College. Universitetets struktur var modellert etter de i Paris og Orléans. Boece ble installert som universitetets første bestyrer eller lektor, og ga forelesninger i medisin og teologi.

Med unntak av de arbeider som handlet om å opprette universitetet, skrev og utga Boece to bøker, én om biografi og én om historie. I 1522 utga han Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium (Livene til biskopene i Murthlack og Aberdeen) og i 1527 Historia Gentis Scotorum (Historien til det skotske folk), ved tiltredelsen til kong Jakob III av Skottland. Det siste verket ble også hans viktigste og mest kjente utgivelse. Da det ble utgitt var det kun det andre lærde historieverket om Skottland som var blitt skrevet.

Vurdert etter moderne standard er verket altfor patriotisk, og har mange unøyaktigheter. Det ble derimot meget godt mottatt i sin tid, både i Skottland som ute i Europa etter at det ble oversatt fra latin til fransk, og i 1536 fra latin til skotsk av John Bellenden, og til engelsk for Raphael Holinsheds Chronicles of England, Scotland, and Ireland (Krøniker om England, Skottland og Irland). Det eneste verk som kom forut for dette verket var et compendium (oversikt) av John Mair, skevet i en blomstrende og innsmigrende stil, som ble meget populært, og førte til kirkelige forfremmelse og kongelig gunst. Dette er den eldste bok skrevet i prosa på skotsk som har overlevd til moderne tid. Den historiske opptegnelse av Macbeth av Skottland smigret etterkommerne av Boeces beskytter Jakob IV, og baktalte i stor grad den historiske Macbeth. Denne fortellingen ble inkorporert i Holinsheds krønike, og benyttet av William Shakespeare som grunnlag for hans skuespill Macbeth.

Tidlig på 1530-tallet ble vitenskapsmannen Giovanni Ferrerio engasjert av abbed Robert Reid ved klosteret i Kinloss for å skrive en fortsettelse av Boeces historie, og fortsatte den fram til slutten av regimet til Jakob III. Ved slutten av 1534 ble Boece rektor ved Fyvie, en liten landsby i regionen Buchan i Aberdeenshire. Han døde i Aberdeen to år senere i en alder av 71 år.

Boece har blitt priset for sin stilistiske eleganse, patriotisme, kjærlighet til frihet, men ble kritisert, også av hans samtidige, for hans letthet og overfladiskhet i omgang med historiske kilder. Hans litterære ærlighet ble angrepet mens han levde, men har siden blitt forsvart og hans grunnlag for historiske studier i Aberdeen fikk en varig effekt.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 10421161X, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Trove, Trove person-ID 1225645, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tq5znh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bartleby.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Lord Byron and his Times, LBT person ID HeBoece1536, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 125571787, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator hka2013765882, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Litteratur

  • Cousin, John William (1910): A Short Biographical Dictionary of English Literature. London, J.M. Dent & sons; New York, E.P. Dutton.

Eksterne lenker