Curry ble født 12. september 1900 i Millis i Massachusetts av foreldrene Samuel Silas Curry og Anna Baright Curry, som sammen drev en skole for taleteknikk. I 1928, før han flyttet til Göttingen, giftet Curry seg med Mary Virginia Wheatley. Paret levde i Tyskland mens Curry fullførte hans avhandling. I 1929 flyttet de tilbake til State College, Pennsylvania hvor Curry tok en stilling ved Penn State College. De hadde to barn sammen, Anne Wright Curry (27. juli 1930) og Robert Wheatley Curry (6. juli 1934). Curry forble i Penn State de neste 37 årene. I sitt arbeid reiste han til Amsterdam i 1966 men returnerte igjen til Penn State når hans andre volum av avhandlingen om kombinatorisk logikk var ferdig i 1970.
Haskell Curry døde 1. september 1982, 81 år gammel.
Utdanning og arbeid
I 1916 startet han på Universitetet i Harvard for å studere medisin, men byttet til matematikk rett før avgangseksamen i 1920. Etter to år med studier innenfor eletroteknikk hos MIT returnerte Curry til Harvard for å studere fysikk som han to år senere tok han en master i. Currys interesse i matematikk tok først av da han leste Principia Mathematica av Alfred North Whitehead og Bertrand Russell. Boken prøvde å grunne matematikk i symbolsk logikk.
I sitt arbeid for doktoravhandling ønsket hans lærer, George Birkhoff, at Curry skulle fokusere på differensialligninger. Fra Curry sin side skiftet dette fokuset kontinuerlig over til logikk. I 1927, som lærer på Universitetet i Princeton, kom Curry over verkene til Moses Schönfinkel i kombinatorisk logikk. Schönfinkels arbeid hadde allerede innebåret mye av det Curry for tiden studerte og som konsekvens av dette valgte han å flytte til Tyskland for å studere kombinatorisk logikk videre sammen med Heinrich Behmann og Paul Bernays, begge kjente med Schönfinkel arbeid.
Curry brukte ett år fra 1931 til 1932 i Universitetet i Chicago under United States National Research Council og ett år fra 1938 til 1939 hos Institute for Advanced Study ved Princeton. I 1942 tok Curry permisjon for å jobbe med anvendt matematikk som bidrag til USAs innsats i andre verdenskrig. Rett etter krigen begynte han å jobbe i ett år med ENIAC-prosjektet, som skulle skapte verdens første universell datamaskin. Curry trakk seg vekk fra State College i 1966 da han fikk tilbud om en stilling som professor i matematikk ved Universitetet i Amsterdan for så å returnere igjen i 1970 når hans arbeid med andre og siste volum om kombinatorisk logikk var ferdig.
Forskning
Hovedfokuset i Curry sitt arbeid var å bevise at kombinatorisk logikk kunne danne et grunnlag for matematikk. Mot slutten av 1933 lærte han om Kleene–Rosser-paradokset gjennom en korrespondanse med John Rosser. Paradokset som var utviklet av Rosser selv, sammen med Stephen Kleene, hadde bevist en inkonsistens i flere formelle systemer – inkludert lambdakalkyle og Curry sitt system. På trass av dette ga han ikke opp og kommenterte med at han "ikke ville løpe vekk fra paradokser".
Med det fokuset innenfor kombinatorisk logikk etablerte Curry seg som en gründer og autoritet gjennom hele karieeren sin. Kombinatorisk logikk er blant annet fundamentet i funksjonelleprogrammeringsspråk. Kraften og omfanget av kombinatorisk logikk likedan det av lambdakalkylen utviklet av Alonzo Church.
Publikasjoner
1930 – Grundlagen der kombinatorischen Logik. American Journal of Mathematics
1951 – Outlines of a formalist philosophy of mathematics. Nord-Holland.
1958 – Combinatory Logic I (med Robert Feys). Nord-Holland.
1972 – Combinatory Logic II (med J. R. Hindley, J. P. Seldin). Nord-Holland, 1972.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Haskell Brooks Curry, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Haskell-Brooks-Curry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
