Harvey Milk var ikke åpen om sin homofile legning eller politisk aktiv før han var omkring 40 år. Han forlot da New York City for å bosette seg i San Francisco i forbindelse med en migrasjon av homofile menn som flyttet til Castro-området på 1970-tallet. Områdets voksende politiske og økonomiske makt fremmet Milks interesser. Han stilte opp som kandidat til politiske embeter tre ganger uten suksess. Teatralske valgkampanjer økte imidlertid Milks popularitet, og i 1977 ble han valgt til bystyremedlem i San Francisco, et resultat av breiere sosiale endringer i byen. Harvey Milk beholdt embetet i elleve måneder og var ansvarlig for en kommual bestemmelse som fastslo de homofiles rettigheter. 27. november 1978 ble Milk og borgermesteren George Moscone drept av Dan White, et annet bystyremedlem som nettopp hadde sluttet, men ville ha tilbake jobben. Liberale strømninger i San Franciscos politikk førte til valget av Harvey Milk. Motstanden fra konservativt hold var tydelig i det som skjedde etter drapene. Til tross for sin korte karriere innen politikken, blir Harvey Milk ofte kalt en martyr for de homofiles rettigheter og regnes av mange som et ikon i byens politiske historie.
I 2008 ble Harvey Milk portrettert i spillefilmen Milk. Hovedrollen ble spilt av Sean Penn.
Avskjed i unåde
Fra 1993 til 2011 hadde de amerikanske styrkene en personalpolitikk som ble kjent som «Don't ask, don't tell». Den innebar at homofile ble tolerert, så lenge de ikke var åpne om legningen sin.[6]
Milk tjenestegjorde som løytnant i den amerikanske marinen under Koreakrigen om bord på ubåtredningsskipet USS «Kittiwake» (ASR-13).[7] Milk er en av tjenestemennene i den amerikanske marinen som ble råket av forbudet mot homofile og bifile i det amerikanske militæret før «don't ask, don't tell» trådte i kraft. Han trakk seg fra marinen i 1955 med det som kalles en «avskjed i unåde».[8] Milk trakk seg for ikke å bli stilt for krigsrett som homofil.[9] I 2021 oppkalte den amerikanske marinen skipet USNS «Harvey Milk» (T-A0-206) etter Milk, for å hedre han.[10]
Referanser
^abKunstarkivet, abART person-ID 80949, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
