Hansjörg «Hande» Weigel (født 15. mars1943 i Chemnitz i Tyskland; død 29. april2020 i Jena) var en tysk protestantisk borgerrettsforkjemper og pasifist som ble forfulgt i Øst-Tyskland, og etter gjenforeningen aktiv som politiker.
Liv og virke
Bakgrunn
Hansjörg Weigel ble født i Chemnitz i Sachsen, der faren arbeidet i straffevesenet. Fra 1949 til 1957 gikk han på grunnskole i Königswalde, deretter i to år på middelskole i Werdau, som han avsluttet med Mittleren Reife. Fra 1959 til 1961 tok han utdannelse som bilelektriker, og engasjerte seg som gruppesekretær i Freie Deutsche Jugend (FDJ).
Yrke
Fra 1961 til 1990 arbeidet Weigel i et Produktionsgenossenschaft des Handwerks (PGH) i Werdau.
Engasjement
På grunn av sin evangeliske (luthersk protestantiske) tro nektet i 1963 Weigel å gjøre tjeneste i det militære, i den østtyske Nationale Volksarmee. Til sist fikk han gjøre våpenfri tjeneste som «Bausoldat» (bygningssoldat) 1966/1967.
I sin egen menighet engasjerte Weigel seg i kristen fredsoppdragelse (Friedenserziehung). I 1973 var han ledende initiator av grunnleggelsen av Friedensseminar Königswalde. I dets regi ble det frem til DDRs oppløsning gjennomført seminarforanstaltninger, først i menighetshuset og så i landsbykirken i Königswalde. De fant sted to ganger i året og tok opp fredsoppdragelse og politiske temaer. Dette utløste en intensiv observasjon av Weigel fra Ministerium für Staatssicherheits side. Denne Stasi-saken fikk sitt eget operative navn: (Operativer Vorgang «Spaten II»). På grunn av angivelig staatsfeindlicher Hetze ble han arrestert i 1980, satt i tre måneders varetektsfengsling, og til sist dømt til 18 måneders fengsel. Etter protester fra kirkeledelsen, og kritikk i vestlige massemedier, ble straffen nedsatt etter en og en halv måned[3] til betinget straff, og han ble tilbudt utreise til Vest-Tyskland. Men dette tilbudet takket han nei til. Han forble i Königswalde og fortsatte å engasjere seg i kirkemenigheten og fredsseminaret.
»Man wandelt nur das, was man annimmt«. I: Eckhard Jesse (utg.): Friedliche Revolution und deutsche Einheit. Sächsische Bürgerrechtler ziehen Bilanz. Ch. Links, Berlin 2006, ISBN 3-86153-379-0, s. 156–167.
