Katholischer Studentenverein Arminia Bonn Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap[6]
Utmerkelser
9 oppføringer
Hessens fortjenstorden (2001) Europäischer Handwerkspreis (1997)[7] Storkors av Sankt Gregor den stores orden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved det katolske universitetet i Eichstätt-Ingolstad Æresdoktor ved Universitetet i Münster Æresdoktor ved Université Paris-Dauphine (2000)[8] Æresdoktor ved University of Maryland
Han var administrerende direktør i Cusanuswerk. Fra 1962 til 1982 var han ansatt i ulike stillinger ved Bundeswirtschaftsministerium. I 1982 ble han statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, en stilling han hadde frem til 1989.
I 1988 ble Tietmeyer utsatt for et mislykket angrep som Rote Armee Fraktion i et brev påtok seg skylden for.[10] Tietmeyer hadde vært heldig da attentatmennenes maskinpistol hadde klikket, og den pansrede tjenestebilen han satt i bare ble truffet av haglskudd.
I Deutsche Bundesbank
Ved forhandlingene om gjenforeningen av Tyskland var Tietmeyer forhandler og rådgiver for forbundskanslerHelmut Kohl i økonomiske spørsmål. Fra 1990 var Tietmeyer medlem av hovedstyret i Deutsche Bundesbank, og fra 1993 til 1999 president. Tietmeyer var en typisk eksponent for monetarisme og en i internasjonal sammenheng svært restriktiv pengepolitiske strategi.
Politikken Tietmeyer førte etter Tysklands gjenforening med en sterk renteøkning er kontroversiell, og har av økonomer blitt beskyldt for å ha tidlig avbrutt oppgangstidene etter gjenforeningen og forverret nedgangstidene som senere kom. Blant annet kom Helmut Schmidt i et åpen brev med sterk kritikk av Tietmeyers pengepolitikk, og den skepsisen til EUs pengeunion den representerte.[11] I anledning den tyske markens 60-årsdag i juni 2008, betegnet Tietmeyer likevel euroen som en stor suksess.[12]
I september 2006 meldte den britiske avisen The Times at Tietmeyer var kandidat til posten som ny sjef for Vatikanbanken.[14]
Den 15. oktober 2008 kunngjorde forbundskanslerAngela Merkel i sin tale til Forbundsdagen i forbindelse med Finanzmarktstabilisierungsgesetz (FMStG) at hun hadde bedt Tietmeyer om å lede en ekspertgruppe som skulle utarbeide forslag til nye regler og reguleringer for finansmarkedene.[15] Dette ble derimot avvist både av opposisjonspartiene, og av CDUs koalisjonspartner SPD, ettersom Tietmayer da satt som medlem i overvåkningsrådet i bankgruppen Hypo Real Estate, som var med på å få skylden for den vanskelige bankkrisen som hadde oppstått.
Tietmeyer annonserte kort tid etterpå at han ikke var aktuell for jobben på grunn av den offentlige diskusjonen som hadde oppstått rundt hans person.[16] I november 2008 trakk Tietmeyer seg fra vervet i Hypo Real Estate.
Tietmeyer var også aktiv som bordtennisspiller. Som spiller for bordtennisklubben TTV Metelen kom han i 1950 med i Oberliga, den øverste tyske bordtennisklassen. I 1954 skiftet han klubb til DJK Köln.[18] I 1956 ble han med bordtennislaget til Universität zu Köln tysk universitetsmester, i finalen i singel tapte Tietmeyer mot Hans-Karl Emmerich.[19] Tietmeyers bror, Klemens, var også aktiv og på 1950-tallet var han blant de sterkeste bordtennisspillerne i Tyskland.[20]
Utmerkelser (utvalg)
Tietmeyer mottok en rekke priser, ordener og utmerkelser.[21] Blant annet: