Hans Kelsen
Født		11. okt. 1881[1][2][3][4] Praha[5][4]
Død		19. apr. 1973[2][3][4][6] (91 år) Berkeley[7]
Beskjeftigelse		Advokat, dommer, filosof, universitetslærer, jurist
Embete		Member of the Constitutional Court of Austria
Utdannet ved		Universitetet i Wien Harvard University Universitetet i Heidelberg Akademisches Gymnasium
Ektefelle		Margarete Kelsen
Far		Adolf Kelsen
Barn		Hanna Renate Kelsen Maria Beate Feder
Nasjonalitet		Cisleithania (1881–1918) USA (1945–) Østerrike (1918–1936) Tsjekkoslovakia (1936–)
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Folkerettsinstituttet (1954–) Det østerrikske vitenskapsakademiet
Utmerkelser		10 oppføringer Ehrenring der Stadt Wien Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8] Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Harvard University (1936)[9] Honorary doctor of the University of Utrecht Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) Æresdoktor ved Sorbonne (1963)[10]
Hans Kelsen på Commons

Hans Kelsen (1881–1973) var en østerriksk rettsteoretiker. Han regnes som en av de fremste jurister i det tyvende århundre.^{[trenger referanse]}

Han stammet fra en jødisk familie, og studerte jus i Wien, hvor han habiliterte seg i 1911 i statsrett og rettsfilosofi. Han var deretter professor i Wien og Köln, fra 1933 i Genève. I 1940 emigrerte han til USA, og ble tilknyttet Berkeley-universitet.

Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære, som han ga rettspositivismen et nytt grunnlag med, basert på idéen om en Grundnorm.^{[trenger referanse]}

Politisk stod han sosialdemokratiet nær og representerte et interessepluralistisk bilde av demokratiet.^{[trenger referanse]} En av hans hovedmotstandere var Carl Schmitt.^{[trenger referanse]}

Han var en av forfatterne av Østerrikes forfatning av 1920, og ble utnevnt til dommer i forfatningsdomstolen på livstid, selv om han ble fjernet fra stillingen i 1930 som følge av kontroverser rundt domstolens avgjørelser og et økende konservativt politisk klima.^{[trenger referanse]}

• Reine Rechtslehre (1934)
• Allgemeine Theorie der Normen
• Österreichisches Staatsrecht
• Vom Wesen und Wert der Demokratie (1920)
• Allgemeine Staatslehre
• Principles of International Law
• Was ist Gerechtigkeit?
• Der soziologische und der juristische Staatsbegriff (1928)
• Hauptprobleme der Staatslehre, Wien 1993

• www.hans-kelsen.de