Hans Kelsen

Hans Kelsen
Født11. okt. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha[5][4]
Død19. apr. 1973[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (91 år)
Berkeley[7]
BeskjeftigelseAdvokat, dommer, filosof, universitetslærer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Constitutional Court of Austria Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Harvard University
Universitetet i Heidelberg
Akademisches Gymnasium
EktefelleMargarete Kelsen
FarAdolf Kelsen
BarnHanna Renate Kelsen
Maria Beate Feder
NasjonalitetCisleithania (18811918)
USA (1945–)
Østerrike (19181936)
Tsjekkoslovakia (1936–)
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Folkerettsinstituttet (1954–)
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
10 oppføringer
Ehrenring der Stadt Wien
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8]
Æresdoktor ved universitetet i Salzburg
Æresdoktor ved Harvard University (1936)[9]
Honorary doctor of the University of Utrecht
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961)
Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951)
Æresdoktor ved Sorbonne (1963)[10]

Hans Kelsen (1881–1973) var en østerriksk rettsteoretiker. Han regnes som en av de fremste jurister i det tyvende århundre.[trenger referanse]

Han stammet fra en jødisk familie, og studerte jus i Wien, hvor han habiliterte seg i 1911 i statsrett og rettsfilosofi. Han var deretter professor i Wien og Köln, fra 1933 i Genève. I 1940 emigrerte han til USA, og ble tilknyttet Berkeley-universitet.

Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære, som han ga rettspositivismen et nytt grunnlag med, basert på idéen om en Grundnorm.[trenger referanse]

Politisk stod han sosialdemokratiet nær og representerte et interessepluralistisk bilde av demokratiet.[trenger referanse] En av hans hovedmotstandere var Carl Schmitt.[trenger referanse]

Han var en av forfatterne av Østerrikes forfatning av 1920, og ble utnevnt til dommer i forfatningsdomstolen på livstid, selv om han ble fjernet fra stillingen i 1930 som følge av kontroverser rundt domstolens avgjørelser og et økende konservativt politisk klima.[trenger referanse]

Hovedverker

  • Reine Rechtslehre (1934)
  • Allgemeine Theorie der Normen
  • Österreichisches Staatsrecht
  • Vom Wesen und Wert der Demokratie (1920)
  • Allgemeine Staatslehre
  • Principles of International Law
  • Was ist Gerechtigkeit?
  • Der soziologische und der juristische Staatsbegriff (1928)
  • Hauptprobleme der Staatslehre, Wien 1993

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Kelsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003752, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 75752, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kelsen-hans[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.transatlanticperspectives.org, besøkt 10. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Le Monde, «Notre équipement actuel répond tout au plus au Paris de 1950 déclare le recteur Roche», side(r) 22, utgitt 8. november 1963[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker