Aas ble fagorganisert i 1906, og leder av Norsk bokbinder- og kartonasjearbeiderforbund i 1914. Dette vervet hadde han helt til 1930. I årene 1920 til 1923 og 1927 til 1929 satt han også i AFLs sekretariat.[3] I sekretariatet ugjorde han sammen med Elias Volan en klar opposisjon. De var begge frontfigurer i datidens store fagligpolitiske strider i AFL, både når det gjaldt norske streikekamper og spørsmål om fagbevegelsens internasjonale tilknytning. Begge ble ekskludert i 1929.
Partipolitisk hadde han først flere verv i Arbeiderpartiet, som formann i Grorud kretsforening av DNA og som sekretær i Aker Arbeiderparti. Han var også medlem av Akers herredsstyre. Da NKP ble dannet ved den store partisplittelsen i 1923 fulgte Aas kommunistene. En tid satt han også i partiets ledelse. Han var forretningsfører i NKPs sentrale avis Arbeideren i Oslo, deretter i partiets Vestlands-avis Arbeidet i Bergen.[4] Senere arbeidet Aas som bokbinder og revisor.[5]
Aas var esperantist, og sentral da Arbeidernes esperantoforbund kom i stand i 1924, med bred støtte både fra fagbevegelsen og arbeiderpartiene: AFL rykket ut sammen med NKP, DNA og NSA. I et felles opprop understreket de esperantismens betydning for klassekampen.[6]
